Asgardstrand Eiendom
Grunnlag for historisk matrikkel i Åsgårdstrand
Byutvidelser og kart
Åsgårdstrand vokste frem ved Oslofjorden, omtrent midt mellom Tønsberg og Horten, på grunnen til de to gårdene Åsgården i Borre og Store Stang i Slagen. Grensen mellom de to gårdene gikk langs en bekk, og den kom også til å dele bygrunnen i to. Grunnen sør for bekken lå til Store Stang, mens grunnen nord for bekken lå til Åsgården. På 1670-tallet kom Åsgården, som hadde vært kirkegods, i Jarlsberg-grevenes eie. Det var her det meste av bebyggelsen i Åsgårdstrand lå. Jarlsbergs-grevene ble dermed den største grunneieren i Åsgårdstrand. Siden ble de delene av Åsgården som lå i Åsgårdstrand utskilt i flere parseller eller grunner. Området som lå langs bekken og nordover langs sjølinjen fikk navnet Grevens Grund. I området bak Grevens grund, på nordsiden av bekken, ble Nygård skilt ut fra Åsgården. Ifølge Helland skal dette ha skjedd i 1739, mens Knut Spilling mener det må ha skjedd tidligere. Bygrunnen som kom til å ligge under Nygård, ble uansett senere kalt Nygaards Grund.
Åsgårdstrand vokste frem på grunnlag av trelastutførsel, skipsbygging og skipsfart, og ble ladested under Tønsberg i 1650, og under Holmestrand da Holmestrand fikk kjøpstadstatus i 1752. Samme år fikk Åsgårdstrand sine første formelle ladestedsprivilegier. Åsgårdstrand ble bykommune med eget formannskapsdistrikt i 137. Ladestedet hadde imidlertid ingen faste grenser før i 1849. Det året ble det foretatt en grenseoppgangsforretning som definerte byens grenser og skilte den ut fra landets matrikul. Før 1849 tilhørte den delen av ladestedet som lå under Store Stang Grund Slagen herred.
Det er bevart et matrikkelkart over ladestedet fra siste halvdel av 1800-tallet. Kartet er datert 1889, og ble tegnet av landmåleren og kartografen Nicolai Solner Krum, i målestokk 1:1000. Kartet viser bygrensene, veier og gater, hus, parker, havnen, bekken som renner gjennom byen og sjølinjen. Bygningene på kartet er nummererte, og enkelte bygninger, som byens rådhus, sprøytehus, dampsagen ved havnen og badehuset, samt byens gater, er også oppført med navn. I tillegg er det lengst til høyre på kartet en nummerert liste som går fra 1 til 23. Dette er en liste over grunner utenfor bygrensene som er eid av personer i byen, og listen oppgir hvem som eier hvilke grunner.
Krums kart ble revidert i 1928. På det reviderte kartet er det tegnet inn flere nummerte bygninger, gater som hadde kommet til i tiårene etter 1889, som Dahlsveien, og flere bryggeanlegg i sjøkanten. Av kartet framgår det også at kommunehuset er blitt flyttet til Greveveien 9, mens og det er kommet til tre nye hoteller (Grand Hotel, Victoria Hotel og Central Hotel). Listen over eiendommer utenfor bygrensene har dessuten blitt større, og omfatter nå 34 nummererte eiendommer. Byen hadde ingen byutvidelser før kommunesammenslåingen med Borre og deler av Sem i 1965.
Matrikkel og adressebok
Nummereringen av husene både på Krums kart fra 1889 og det reviderte kartet fra 1928 ser ved første øyekast ut til å være gatebasert. Om en ser nærmere på de to kartene, ser en imidlertid at nummeringen av husene er den samme på husene som stod i både 1889 og 1928, og at nummereringen ikke følger gatene konsekvent. Hva slags nummerering var det Krum brukte på de to kartene?
Svaret ligger i folketellingene fra byen mellom 1865 og 1910. Folketellingen fra 1865 brukte et løpenummerbasert system som tok utgangspunkt i tredelingen av bygrunnen i Store Stangs Grund, Nyegaards Grund og Grevens Grund. Det løpenummerbaserte systemet nummererte ikke husene, men grunnen husene lå på. Grunnene er nummert fortløpende. Grunnene under Store Stang er nummerte fra 1 til 35, grunnene under Nygård fra 1 til 32, mens grunnene på Grevens Grund er nummerte fra 1 til 23. I 1875 har adressene i byen fått gatenavn, men nummereringen følger fremdeles nummereringen av grunnene i byen. For eksempel fikk Soelbergsgården, som hadde adressen Grevens Grund 8 i 1865, adressen Hovedgade 8 i 1875. I folketellingen fra 1885 har de fleste av grunnene i byen både gatenavn, navn på grunnen og nummer på grunnen. Soelbergsgården fikk nå adressen Hovedgaden/Grevens grunn 8. Folketellingen fra 1900 har på sin side gått tilbake til systemet fra 1875, det vil si at den bruker en kombinasjon av gatenavn og grunn-nummer som adresse på husene i byen, mens folketellingen fra 1910 hovedsakelig bruker samme system som folketellingen fra 1865. Soelbergsgården hadde for eksempel adressen Hovedgaden 8 i 1900, og Grevens Grund 8 i 1910. Folketellingene vekslet dermed mellom å bruke navnet på grunnen husene lå på og navnet på gaten husene lå i. Nummereringen lå imidlertid fast. For husene som ble bygd før 1865, var nummereringen den samme i 1865 som i 1910.
I deler av byen fantes det et annet adressesystem forut for det adressesystemet som ble brukt i 1865-tellingen. I 1801 ble det foretatt en oppmåling av grunnene i Åsgårdstrand som var i Jarlsberg-grevenes eie, det vil si grunnene under Grevens Grund. Til sammen var det sytten grunner som ble oppmålt. Oppmålingen er gjengitt hos Spilling (Spilling 1957: 44-52). Denne nummereringen skiller seg fra den som ble brukt i 1865-tellingen. For eksempel er grunn nummer 1 i oppmålingen fra 1801 Grevens Grund 20 i 1865 og framover. Det er her Grand Hotel ligger på det reviderte kartet fra 1928. Andre grunner fikk sitt senere grunn-nummer alt i 1801, som Grevens Grund nr. 12 og 13. Det vil si at det må ha funnet sted en omnummerering av grunnene i byen før 1865. Spilling mener dessuten at oppmålingen kan tyde på at grunnene på Grevens Grund også hadde hatt en annen nummerering før den de fikk i 1801.
Panteregister og grunnbok
Åsgårdstrand ble ladested i 1752. Byen hadde dermed ingen byskriver. Ladestedet, som dels hørte til Sem og dels hørte til Borre, lå i stedet under det omkringliggende Søndre Jarlsberg sorenskriveri, et sorenskriveri som fram til 1847 omfattet både Sem og Borre. I 1847 ble imidlertid de Søndre og Nordre Jarlsberg sorenskriveri delt i tre, og det ble opprettet et nytt Mellem Jarlsberg sorenskriveri. Sem skulle fremdeles ligge til Søndre Jarlsberg, mens Borre ble overført til det nye Mellem Jarlsberg sorenskriveri. Åsgårdstrand ble nå liggende i to sorenskriverier i to år, fram til 1849, da også den delen av ladestedet som hadde ligget til Sem, det til si Store Stangs Grund, ble lagt til Mellem Jarlsberg. Sorenskriveren i det nyopprettede sorenskriveriet bodde i Åsgårdstrand fra 1849 til 1860-årene, da sorenskriveren flyttet til Horten. Det var sorenskriveren i Mellem Jarlsberg som skulle føre panteregistre og pantebøker for Åsgårdstrand. I dag er panteregisteret fra Åsgårdstrand en del av arkivet etter Mellem Jarlsberg sorenskriveri ved Statsarkivet i Kongsberg (SAKO).
Panteregisteret fra Åsgårdstrand (protokoll V1) begynner med en maskinskrevet innholdsfortegnelse over bygrunnene. Innholdsfortegnelsen består av tre deler, en over grunnene under Store Stangs Grund, en for Nygårds grund og en for Grevens grunn. Selve panteregisteret, som ble ført av sorenskriveren i Mellem Jarlsberg i 1874, er ført på samme måte. Registeret begynner med Store Stangs grunn nr. 1. Deretter følger de øvrige grunnene i denne bydelen, før panteregisteret fortsetter på samme måte med grunnene under Nygårds grunn og Grevens grunn. Adressesystemet slik vi finner det i registeret, er det samme systemet som vi finner i folketellingene fra 1865 og framover, samt på Krums to kart over byen fra 1889 og 1928. For eksempel finner vi igjen Grand Hotel fra kartet fra 1928 som Grevens Grund nr. 20 i panteregisteret, og Central Hotel som Store Stangs grunn nr. 16. Det nåværende rådhuset i Åsgårdstrand, som ble kjøpt av kommunen i 1947, finner vi som Store Stangs grunn nr. 17 i panteregistret.
Panteregisteret, folketellingene og Krums kart bruker altså den samme nummereringen av grunnene i Åsgårdstrand. Trolig ble denne nummereringen innført mellom 1849, da ladestedets grenser ble fastsatt, og 1865-tellingen, som er den første folketellingen som tok dette adressesystemet i bruk.
Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Åsgårdstrand et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den såkalte grunnboken. Det ser ut til at panteregisteret og grunnboken en tid ble ført parallelt. Panteregisteret for Åsgårdstrand ble faset ut i løpet av 1950-tallet. Grunnboken ble nå det eneste realregisteret for fast eiendom i byen, og innførslene i panteregisteret overført dit. Det framgår tydelig av panteregisteret, der det står «overført grunnboka» for hver av grunnene. Grunnboksbladene for grunnene i Åsgårdstrand er oppbevart ved Statsarkivet i Kongsberg, under det som fra 1936 ble hetende Horten sorenskriveri og fra 2002 Horten tingrett. Horten tingrett ble i sin tur lagt ned i 2005, og overført til Nordre Vestfold tingrett.
I 1945 skiftet flere av gatene i byen navn, men uten at det ser ut til å ha blitt gjort noen endring i nummereringen av grunnene i byen. I 1964 ble Åsgårdstrand, Borre og deler av Sem slått sammen til nye Borre kommune. Samtidig mistet Åsgårdstrand bystatusen, men heller ikke nå ser det ut til å ha skjedd noen ommatrikulering. I 1988 ble også Horten innlemmet i Borre kommune. Etter protester om navnet på den nye kommunen, ble navnet endret til Horten kommune i 2002. I 2000 fikk Åsgårdstrand et nytt, gatebasert adressesystem. Blant annet var det flere av gatene som skiftet navn. Ti år senere, i 2010, vedtok Horten kommunestyre å gi Åsgårdstrand bystatus på ny. Samme år fikk alle grunnene i Åsgårdstrand sentrum gårds- og bruksnumre. Den gamle tredelingen av byen ble utgangspunktet for de nye gårdsnumrene. Grunnene under Store Stangs grunn fikk gårdsnummer 112, grunnene under Grevens grunn fikk gårdsnummer 113, mens grunnene under Nygårds grunn fikk gårdsnummer 114. En liste over omregistreringen er bevart, og ligger i dag i kommunearkivet i Horten. Listen tar for seg hver av grunnene i Åsgårdstrand, og går tilbake til 1875-tellingen. Listen er nødvendig for å finne frem til hvilket nummer hver grunn i byen hadde før innføringen av det gatebaserte adressesystemet i Åsgårdstrand i 2000. Har en først funnet ut hvilket grunn-nummer grunnen hadde, og hvilken av de tre bydelene grunnen lå i, kan en hente ut informasjon om grunnen og de som bodde der i både folketellinger, pantebøkene og grunnboksbladene.
Kilder og litteratur
- Eliassen, Finn-Einar. 1999. Norsk småby-føydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800. Nasjonalbiblioteket
- Spilling, Knut. 1957. Aasgaardstrandiana, bind 1 og 2.
- Statsarkivet i Kongsberg
- A-132 Mellom Jarlsberg sorenskriveri, 1665-1974
- G Tinglysing
- Gbe Panteregistre, Rekke V: Åsgårdstrand, L0001 Protokoll V1, Åsgårdstrand
- A-133 Horten sorenskriveri
- Gba Grunnboksark - Borre,
- G Tinglysing
- Åsgårdstrand kommune. Eiendommer i Åsgårdstrand - kryssreferanse
