Kristiansand Eiendom

Fra hbrgeo

Grunnlag for historisk matrikkel i Kristiansand

av Håkon Haugland


Byutvidelser og kart

Kristiansand ble kjøpstad i 1641. Den nye kjøpstaden fikk stor plass å vokse på, og byen ble først utvidet i 1921. Utvidelsen omfattet området Lund øst for byen, som til da hadde tilhørt Oddernes herred.

De eldste bevarte matrikkelkartene over byen er en serie kart tegnet av Mikael Rosing, som var stiftskonduktør i Kristiansand mellom 1774 og 1800, mellom 1786 og 1796. Serien består av 54 kartblad, et for hvert av byens 54 kvartaler. Rosing fordelte kvartalene på to bydeler, Østrebyen (Ø1-36) og Vestrebyen (V1-18). Husene på hvert kart er nummererte. Samlet er det over 650 nummerte hus på de 54 kvartalskartene.

Det er også bevart et matrikkelkart over byen fra 1800-tallet. Kartet, som er fra 1887, ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum i målestokk 1:2000, og viser byens havn, gater, vannledninger, elva, og bygninger. De fleste av husene er nummererte. Nummereringen følger et gatebasert adressesystem. Det finnes også flere matrikkelkart over byen fra første halvdel av 1900-tallet. Et kart som ble tegnet av byens stadsingeniør i 1916, viser nyere bebyggelse i området nord for Kvadraturen, i Nybyen. Her er husene tegnet inn med gatenumre. Det er også bevart et kart over bysentrum fra 1948. Her vises byens gater, bygrenser, deriblant de nye grensene øst for Lund mot Oddernes herred, friområder, havneområdene samt kvartalene i Kvadraturen. I Kvadraturen er det stort sett gatenumrene til husene som lå på hjørnene av hvert kvartal som er tegnet inn.


Matrikkel og adressebok

Adressesystemet Krum fulgte da han tegnet kartet i 1887, hadde han hentet fra byens matrikkel. Det samme adressesystemet er også brukt i folketellingene over byen fra 1885, 1900 og 1910. Folketellingene fra 1865 og 1875 følger derimot et annet, matrikkelbasert adressesystem, der alle husene i byen er nummerert fra 1 og oppover. I tillegg er det under mange av matrikkelnumrene ført en undernummerering bestående av bokstavsuffikser, slik at antallet hus i byen i 1865 langt oversteg de 666 matrikkelnumrene fra tellingen det året. Tellingene også byen inn i to deler, Vestrebyen og Østrebyen, og innenfor hver av de to bydelene ble bykvartalene nummmerert fra en og oppover. I Østrebyen var det 36 kvartaler, mens det i Vestrebyen var 18 kvartaler. Det er dette adressesystemet vi også finner igjen på kartserien Rosing laget på slutten av 1700-tallet. Nummereringen av husene i byene fulgte kvartalene, slik at tellingene begynner med hus nr. 1 i kvartal nr. 1 i Østrebyen, og ender med hus nr. 638 i kvartal nr. 18 i Vestrebyen. Deretter fortsetter tellingen nordover fra Tordenskjolds gate, den nordligste gaten i Kvadraturen, og inn i Kristiansands landdistrikt.

Mellom 1875 og 1885 må det altså ha skjedd en ommatrikulering i byen, fra et matrikkelbasert til et gatebasert adressesystem. Det var byrådet som tok initiativ til ommatrikuleringen. I 1877, to år etter tellingen fra 1875, bestemte bystyret at flere av gatene i byen skulle gis nye navn, samt at husene i sentrum skulle gis nye numre, slik at de fikk nummer ut fra hvilken gate de lå i, og ikke lenger fortløpende numre rundt kvartalene, slik de hadde hatt tidligere (Steen 1945: 485-86). Et brev fra Magistraten datert 13. mars 1883 viser at ommatrikuleringen var sluttført i 1883.

Det matrikkelbaserte adressesystemet Kristiansand brukte før 1883, var et branntakstnummersystem, og går helt tilbake til den første branntakseringen i byen i 1767. En del endringer i nummereringen fant imidlertid sted under de neste branntakseringene i 1777 og 1787. Det framgår tydelig av de eldste branntakstprotokollene fra Kristiansand, som i dag er oppbevart på Statsarkivet i Kristiansand. For eksempel begynner protokollen fra 1787 med en maskinskrevet liste over hus som hadde fått nye numre under takseringen i 1787 (branntakstprotokoll A5 (1787-1797). Fa-0007). Listen med de gamle og nye numrene får godt fram de mange endringene som fant sted under de første takseringene i byen. En ny nummerering av husene fant imidlertid sted under den fjerde branntakseringen i 1797, og denne, som bestod av 642 matrikkelnumre (Munksgaard 1993:60), kom mer eller mindre til å stå fast helt fram til ommatrikuleringen i 1883. Det er denne matrikkelnummereringen som er brukt i folketellingene fra 1801, 1865 og 1875. Med byveksten nordover i byens landdistrikt, samt stadige delinger av grunner både i sentrum og landdistriktet, hadde det matrikkelbaserte adressesystemet imidlertid blitt mer og mer uoversiktlig. Det dannet bakgrunnen for innføringen av det gatebaserte adressesystemet i 1877/83.

Ommatrikuleringen i 1877/83 omfattet imidlertid kun bysentrum, og ikke byens landdistrikt, der matrikkelsystemet ble brukt helt fram til 1916, da det ble gjennomført en ommatrikulering også der, og husene fikk gate- eller veinumre. Kartet som ble lagt over landdistriktet av byens stadsingeniør i 1916, ble lagt i forbindelse med denne ommatrikuleringen. Et hefte over ommatrikuleringen er bevart, og ligger hos Kristiansand kommune. På Lund, som ble en del av byen i 1921, ble det gjennomført en ommatrikulering i 1930. Før 1921, da Lund tilhørte Oddernes herred, hadde husene på Lund hatt gårds- og bruksnumre, og en del av dem hadde også hatt matrikkel- og løpenumre. I 1930 ble dette endret, slik at alle husene fikk gate- eller veinumre. Et hefte over denne ommatrikuleringen er også bevart, og ligger hos Kristiansand kommune.


Panteregister og grunnbok

De to adressesystemene som ble brukt i branntakstprotokollene, finner vi også igjen i de bevarte panteregistrene fra Kristiansand. Panteregistrene ble ført av byfogden, og er i dag er en av byfogdens arkiv på Statsarkivet i Kristiansand. Registeret er på tilsammen 71 bind, og dekker perioden 1690 til 1941. Bind 1-7 er ordnet etter de nummererte kvartalene i byen, og begynner i Østrebyen. Bind 1 (1690-1800) dekker Østrebyen kvartal 1-7, bind 2 (1690-1800) Østrebyen kvartal 15-23, bind 3 (1690-1800) Østrebyen kvartal 24-32, bind 4 (1690-1800) Østrebyen kvartal 32-37, bind 5 (1690-1800) Vestrebyen kvartal 1-9, bind 6 (1690-1800) Vestrebyen kvartal 9-16, mens bind 7 (1690-1800) dekker Vestrebyen kvartal 16-18. Panteregistrene fra bind 8 til bind 17 dekker er derimot ordnet kronologisk etter husnumre, og også her begynner registrene med Østrebyen. Bindene 18-21 er kreditorregistre, og bind 22-24 er debitorregistre, begge for perioden 1695-1825.

Bind 27-31 følger som de eldre panteregistrene brannmatrikkelnumrene. Bind 32-34 er løsøregistre. Deretter følger nye realpanteregistre i bind 35-45. Også disse er ordnet etter matrikkelnumrene. Bind 46-47 er registre over huseiere. Deretter kommer en ny serie med realpanteregistre fra bind 48 til 66. Disse inneholder innførsler fra perioden 1800-1936, og er ordnet etter gateadressesystemet som Kristiansand innførte i 1883. Bind 67-69 er registre over Kristiansands landdistrikt i området nord for Kvadraturen, og dekker perioden 1780-1927. Bindene 70-73 er egne registre over Lund, som ble en del av byen i 1921. Endelig er bindene 75-76 personpanteregistre for byen, mens bind 77 er et eget personpanteregister for Lund.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Kristiansand et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ser ut til å ha blitt ført parallelt fram til slutten av 1930-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. I 1965 ble de omkringliggende kommunene Oddernes, Randesund og Tveit innlemmet i Kristiansand kommune. Etter at delingsloven trådte i kraft i 1980, fikk grunnene i Kristiansand gårds- og bruksnumre. Grunnene i sentrum fikk gårdsnummer 150, grunnene i landdistriktet (Grim) nr. 151, mens grunnene på Lund fikk nr. 152. Grunnboksbladene for byen, som er oppbevart som en del av arkivet etter byretten i Kristiansand ved Statsarkivet i Kristiansand, er derfor arkivert dels under gårdsnummer 150, dels under 151 og dels under 152. Det ble også laget tre hefter i forbindelse med ommatrikuleringen, et over sentrum (nr. 150, blått hefte), et over Grim (nr. 151, lysegult hefte), og et over Lund (nr. 152, rødt hefte). Heftene er fra 1983, og er i dag oppbevart hos Kristiansand kommune.

Kilder og litteratur

  • Lian, Oddleif. 2001. Konduktører og kart. Landmålere på Agder i det 18. og 19. århundre. Norsk arkivseminar. Norsk arkivforum, bind 17, s. 27-42. Nasjonalbiblioteket
  • Kristiansand kommune
    • Gnr. 150 Kvadraturen Eg (blått hefte) [Kristiansand kommune 1983]
    • Gnr. 151 Grim ( lysegult hefte) [Kristiansand kommune 1983]
    • Gnr. 152 Lund (blått hefte) [Kristiansand kommune 1983]
    • Oversigt over den i 1916 foretagne ommatrikulering av endel eiendomme i Tordenskjolds gate og Færgefjell samt av eiendommene i Kristiansand landistrikt
    • Oversikt over de matrikulerte eiendomme paa Lundsiden Kristiansand (Ajourført til 1. mars 1930). Christiania Aktiebogtrykkeri.
  • Munksgaard, Jan Henrik. 1994. Kristiansand omkring 1800. Trekk fra byens næringsliv, boligforhold og sosiale struktur. Vest-Agder Fylkesmuseum 1994. Nasjonalbiblioteket
  • Statsarkivet i Kristiansand.
    • 1223-0001 Kristiansand byrett, 1670-1974
      • G Tinglysing
        • Ga Panteregister, 1690-1941, L0001-L0075.
    • 1223-0003 Kristiansand byrett - 3, 1868-1997
      • H Tinglysing
        • Hd Grunnboksblad, 1935-1990, L0044-0050 (gnr. 150), L0051-0056 (gnr. 151), L0057-0063 (gnr. 152)
    • 2241-0030 Norges Brannkasse Kristiansand, 1765-1960. Fa Branntakstprotokoller.
    • D/0781 Kart. T Kart og tegninger. Kopi av kart over Kristiansand 1641-1814 (DK3)
  • Steen, Sverre. 1948. Kristiansands historie i fredens århundre 1814-1914. Kristiansands historie, bind 2.

Medvirkere

Hentet fra «http://hbrgeo.wiki.uib.no/index.php?title=Kristiansand_Eiendom&oldid=1395»