Stathelle Eiendom

Grunnlag for historisk matrikkel i Stathelle

av Håkon Haugland

Byutvidelser og kart

Stathelle vokste fram på grunnen til gården Kjellestad. Stedet fikk ladestedsrettigheter i 1774, og i 1851 ble stedet skilt ut fra Bamble landkommune som egen bykommune. Bygrensene forble uendret mellom 1851 og 1964, da Stathelle ble slått sammen med Bamble og Langesund.

Det er bevart et matrikkelkart over byen. Kartet er fra 1919, og ble tegnet av Gomsruds Opmaaling i Skien. Kartet er tegnet i målestokk 1:1000, og viser bygrensene, gater, veier, stier, telefon- og kraftlinjer, samt bygningene i byen. De fleste av bygningene er nummererte, men det gjelder ikke de offentlige bygningene, som skolen, kommunehuset, kirken og fengselet, som i stedet er oppført med navn. Nummereringen går fra 1 til 129. Gården Kjellestad, som vokste fram på, er oppført som nummer 2, mens huset på Aasen er nr. 12. Kartet viser også et forslag til ny grense mellom Stathelle og Bamble. Det har sammenheng med at kartet ble brukt som bilag i et brev fra en grenseoppgangskomité til fylkesmannen i Telemark i 1934.

Matrikkel og adressebok

Hvilken nummerering ble brukt på kartet fra 1919? Kartet følger i alle fall den samme nummereringen som i folketellingen fra 1910. I folketellingen fra 1910 har husene, som på kartet, husnumre, men er i tillegg oppført med gate-, vei- eller stedsnavn. Gården Bunæs er nr. 1, Kjellestad nr. 2, mens hus nr. 12 på Aasen nå er oppført som liggende i Hovedgate. Vi finner også igjen flere andre hus på kartet i folketellingen, som Hovedgate nr. 9 og nr. 22, og Brokkebakken nr. 67. Noen av stedsnavnene er imidlertid ikke de samme som på kartet, som Bugten og Fjeldet. Det samme adressesystemet er også brukt i folketellingen fra 1900, som begynner med Bunæs (nr. 1) og Kjellestad (nr. 2). Hus nr. 12 er paa Aasen, mens nr. 67 er i Brokkebakken. Vi finner også igjen det samme adressesystemet i tellingene fra 1875 og 1885, men her er bare husnumrene oppført, og ikke gate-, vei- eller stedsnavn.

Folketellingen fra 1865 er ført på en annen måte. I tellingen ble husene i ladestedet ført i egen bok, der alle husene, med unntak av Bunæs gård, er oppført som liggende under Kjellestad gård og nummerert med løpenumre fra 1 til 91. Denne nummereringen skiller seg noe fra nummereringen i de senere folketellingene og kartet fra 1919. For eksempel er Ole Andreas Knudsens hus, som er nummer 22 i folketellingene fra 1875 og framover, her oppført med løpenummer 20.

Panteregister og grunnbok

Stathelle ble ladested i 1774. Byen hadde dermed ingen byskriver, men lå under Bamble sorenskriveri til 1845, da Stathelle, sammen med Langesund, ble lagt inn under Brevik kjøpstad. I 1867 ble Stathelle overført til det nyopprettede Gjerpen sorenskriveri. I 1897 ble imidlertid Gjerpen lagt ned og Stathelle ble overført til Bamble sorenskriveri. Det vil si at det var sorenskriveren i Bamble som førte panteregistrene for Stathelle fram til 1845, videre at byfogden i Brevik førte dem mellom 1845 og 1866 og sorenskriveren i Gjerpen gjorde det fra 1867 til 1897, mens de fra 1897 av ble ført av sorenskriveren i Bamble. I dag er panteregistrene over Stathelle en del av arkivet etter Bamble sorenskriveri ved Statsarkivet i Kongsberg.

Panteregisteret fra Stathelle består av to bind. Det første (I 3) er en del av den første rekken med panteregistre i sorenskriveriets arkiv. Bindet er ført mellom 1776 og 1871, og inneholder panteregistrene for Langesund, Stathelle, Omborgnes og Herre. Registeret for Stathelle dekker husnumrene 1-52, samt nr 53, som er ført mellom nr. 5 og nr. 6, og er ført på fol. 53-78. Registeret er ført kronologisk. For mange av husene står det også et nummer i parentes skrevet med blyantskrift. Hus nummer 1 er også oppført som nr. 18, nr. 4 som nr. 10, nr. 11 som 78, og nr. 12 som nr. 90. Det tyder på en omnummerering i byen. Numrene med blyantskrift viser her til nummereringen som ble brukt i folketellingene fra 1875 og framover, samt på kartet fra 1919. For eksempel viser en av innførslene under nr. 11 (nr 78) til en grundseddel til en Isac Olsen i 1870. Denne Isac Olsen finner vi igjen i hus nr. 78 i folketellingen fra 1875. Husnummeret 11 viser derimot ikke til tellingen fra 1865, for her finner vi Isac Olsen under løpenummer 83. Omnummereringen som må ha funnet sted en gang før 1875, var altså fra en matrikkelnummerering til en annen. Det er mulig at denne nummereringen er den opprinnelige matrikkelnummereringen i Stathelle. Det betyr også at det for tiden før 1875 fantes to nummereringer av husene i byen, den som blir brukt i folketellingen fra 1865, og den som ble brukt i det eldste panteregisteret over byen.

Det andre panteregisterbindet fra Stathelle (III 6) er en del av den tredje rekken med panteregistre i arkivet etter Bamble sorenskriveri. Bindet er datert datert 1870. Bindet begynner med en alfabetisk oversikt over pante- og skjøteinnehaverne i Stathelle. Selve registeret er ført kronologisk etter husenes matrikkelnumre (nr. 1-244). For hvert hus er det ført opp vei- eller gatenavn, samt nytt og eventuelt gammelt matrikkelnummer. Registeret starter med nytt matrikkelnummer 1, Bunæs, liggende Øst for Hovedveien. Bunæs står ikke oppført med gammelt matrikkelnummer. Registeret viser dermed til den omnummereringen vi også så spor etter i det eldste panteregisteret fra Stathelle, en omnummerering som trolig fant sted i 1870, året da det nye panteregisteret ble ført.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Stathelle et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den såkalte grunnboken. Det ser ut til at panteregisteret og grunnboken en tid ble ført parallelt, men panteregisteret ble etterhvert faset ut og innførslene der overført til grunnboken. Det framgår tydelig av panteregister III 6, der det for hver av husene står «Overført grunnboken» med stempel. Grunnboken ble nå det eneste realregisteret for fast eiendom i byen. I 1964 ble Langesund, Stathelle og Bamble slått sammen til Bamble kommune. Etter sammenslåingen ble det foretatt en ommatrikulering i Stathelle. Alle grunnene i sentrum fikk nå gårdsnummer 107, samt bruksnumre. Grunnboksbladene for grunnene i Stathelle er fremdeles oppbevart i arkivet til Bamble kommune.

Kilder og litteratur

• Eliassen, Finn-Einar. 1999. Norsk småby-føydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800. Nasjonalbiblioteket
• Bamble kommunearkiv
  • Grunnboksblad Stathelle
• Statsarkivet i Kongsberg
• A-214 Bamble sorenskriveri, 1665-1974
  • G Tinglysing
    • Gba Panteregistre, Rekke I: De eldste realregistre, L0003 Panteregister Langesund, Stathelle, Omborgnes og Herre
    • Gb Panteregistre, Gbc Panteregister rekke III, L0006 Bamble (Stathelle, matrikkelnummer 1-244)
• A-860 Skien magistrat, 1700-1955
  • F Brannkasser
    • Fb Branntakster,
      • Fbb, Branntakstprotokoller, rekke II, Porsgrunn, 1779-1807, L0006, Branntakstprotokoll, 1807-1807 (bl.a. Stathelle)
      • Fbc Branntakstprotokoller, rekke III: Brevik, Langesund, Stathelle. L0005 Branntakstprotokoll, 1797 (bl.a. Stathelle)
• Digitalarkivet
  • Skannede tinglysningsdokumenter
    • Bamble I3 Register. Langesund: husnr. 1 - 105. Stathelle : husnr.1 - 52. Omborgsnes: Husnr. 1 - 19. Herre: husnr.1 - 68. Fol.123 flg: kontinuasjoner Langesund. Fol 140 flg:Langesund, Stathelle. Tinglysing ca. 1776 - 1871.
    • Stathelle III 6 Matrikkelnr. 1 - 244. Alfabetisk navnregister. Autorisert 1870.

Medvirkere

• Forfatter: Håkon Haugland
• Tilrettelagt for Mediawiki Anders L. Solli
• Tilrettelagt for Mediawiki Arne Solli
• Sist endret: 07.05.2015