Arendal Eiendom

Grunnlag for historisk matrikkel i Arendal

av Håkon Haugland

Byutvidelser og kart

Arendal ble kjøpstad i 1723. Byen vokste fram på grunnen til gårdene Langsæ, Strømsbu og Nedre Barbugård. Bygrensene ble endret to ganger mot slutten av 1800-tallet. I 1875 ble flere grunner som lå spredt utenfor bygrensene, i Tromøy og Hisøy sogn, og som i tiden mellom 1772 og 1817 hadde blitt kjøpstadgrunner under byen, tilbakeført til landdistriktene. I 1902 ble byen utvidet. Utvidelsen omfattet dels flere av områdene der byen tidligere hadde hatt kjøpstadgrunner, men også forstedene Barbudalen, Havstad, Songe, Bjørnebu, Krøgenes, Strømsbu, Torbjørnsbu, Langsæ, Torsbudalen, og Høgedal.

Det er også bevart flere matrikkelkart over byen fra 1800-tallet. Det første er datert 1868, og ble gitt ut på Adelsteen Knudsens Forlag i Kristiania. På kartet er hvert hus nummerert. Nummereringen starter med nr. 1 på hjørnet av Torvet ved begynnelsen av Bendikskleiv, går deretter utover Langbryggen, nordover igjen over Feierheia til Bendikskleiven, deretter nordover gjennom byen, så utover Kittelsbukt, og ender på Tyholmen, der kirken, med nr. 281, er siste nummer.

Det andre matrikkelkartet er datert 1881. Kartet viser imidlertid ikke sentrum, men forstedene som ble en del av byen i 1902. Det neste matrikkelkartet over Arendal sentrum er fra 1884. Kartet, som ble tegnet av det private Kontor for Opmaalings- og Kartarbeider i målestokk 1:2000, viser byen, bygrensene, forstedene, murhus og trehus og gatene. Alle husene i byen og forstedene er nummererte. Nummereringen innenfor bygrensene er den samme som på kartet fra 1868, mens nummereringen i hver av forstedene går fra nr. 1 og oppover. Kartet viser også hvor mange etasjer hvert hus har, ved at toetasjers hus har romertallet II, og treetasjers hus har romertallet III. Til venstre for selvet kartet er det også interessant tilleggsinformasjon, nemlig en liste der grunnene i Barbu er ført med grunnnumre og brannmatrikkelnumre. De to nummereringene er forskjellige. Mens grunnummeringen er ført fra 1 og oppover, har listen over brannmatrikkelnumrene tall på 200-, 300- og 400-tallet. Kan det bety at Barbus brannmatrikkel ble ført sammen med byens, selv om Barbu var egen kommune på slutten av 1800-tallet?

Et fjerde kart fra slutten av 1800-tallet er også bevart. Kartet er datert 1897, og ble laget i forbindelse utarbeidelsen av lovforslaget om byutvidelsen som ble lagt fram for Stortinget i 1900 og trådte i kraft i 1902. På kartet er alle husene i byen tegnet inn, men uten husnumre. Det er bygrensene som er viktige, og på kartet er både de gamle og nye grensene tegnet inn.

Matrikkel og adressebok

Hva slags nummersystem ble brukt på kartene fra 1868 og 1884? Kartene fulgte byens matrikkelnummerering, for nummereringen på kartet fra 1868 er identisk med den som ble brukt i folketellingen i 1865. For eksempel oppfører begge huset på hjørnet av Torget og Bendikskleiv som grunn nr. 1, mens tollboden har nummeret 219, rådhuset nr. 237 og gassverket i Bendikskleiv nr. 53 både på kartet fra 1868 og 1865-tellingen.

Hvor langt tilbake denne nummereringen går, er uklart, men den skiller seg fra den første nummereringen, branntakstnummereringen som ble gjennomført i 1768, året etter forordningen av 18. august 1767, som påbød huseierne i byene å tegne brannforsikring. Her er nr. 1 huset ved hjørnet av Torvet og Bendikskleiv, akkurat som i folketellingen fra 1865 og kartet fra 1868, og går til nr. 259, som her er kirken, men som er oppført som nr. 281 i 1865 og 1868. Mellom 1768 og 1865 må det altså ha skjedd en ommatrikulering i byen.

Etter byutvidelsen i 1902 ble den nye kommunen delt inn i kretser. Fram til delingsloven trådte i kraft i 1980, hadde kommunen nå elleve forskjellige kretser. Bysentrum fikk navnet Arendal krets, og her kom husene til å ha de samme matrikkelnumrene som i tiden før byutvidelsen. Det framgår blant annet tydelig av folketellingen fra 1910, der matrikkelnummer 1 fremdeles er huset ved Torvet og begynnelsen av Bendikskleiv, nr. 219 er tollboden, rådhuset nr. 237 og gassverket nr. 53.

Byen begynte også å gi ut trykte adressebøker. Flere av dem er i dag oppbevart på Aust-Agder Kulturhistoriske senter. Den eldste av dem er fra 1912-13. Mest interessant er nok imidlertid Adressebok for Arendal 1964. Det året innførte Arendal offisielle gate- og veiadresser, og hvert hus i kommunen er i adresseboken som ble gitt ut samme år oppført med navnet på kretsen, matrikkelnummer, gate- eller veinavn, samt gate- eller veinummer.

Panteregister og grunnbok

I 1690 fikk de to ladestedene Arendal og Risør felles byfogd. Byene delte deretter byfogd fram til 1779, da Risør fikk egen byfogd. Fram til 1779 ble det også ført et felles panteregister for de to byene, men da Risør fikk eget byfogdembete, ble det også opprettet et eget panteregister for grunnene i hver av de to byene. I arkivet etter byfogden i Arendal ved Statsarkivet i Kristiansand består panteregisteret av fjorten bind. Bindene er ikke ført kronologisk, men dekker samlet årene 1770-1960. De seks første bindene, samt bind 14 (1788-1935) er personpanteregistre, mens realpanteregistrene består av bind 7-13.

Bind 7 (1825-1891) begynner med en maskinskrevet innholdsfortegnelse fra 1974. Fortegnelsen oppgir hvor i byen hver grunn ligger, hvilket matrikkelnummer de har og på hvilken folio i registeret de er å finne. Deretter følger selve realpanteregisteret med matrikkelnummer 1, som er huset på hjørnet av torget og begynnelsen av Bendikskleiv. Registeret følger samme nummerering som kartene fra 1868 og 1884, samt folketellingene fra 1865 til 1910. For eksempel har bryggeriet i Kittelsbukt nummer 181-182, tollboden 219. Dermed kan vi anta at ommatrikuleringen i byen fant sted før 1825, kanskje alt etter den første bybrannen i 1798. Bind 8 I A (1825-1945) begynner med et register dels basert på bydeler, dels på matrikkelnumre. Deretter følger noen innførsler om Strømsbu, før den fortsetter i byen med matrikkelnummer 1 på Torvet. Bindet avsluttes med nr. 144 på Blødekjær. Bind 8 I B (1825-1945) fortsetter der bind 8 I A sluttet, med nr. 145 i Blødekjær. Også her følges samme nummerering som folketellingene og kartene. Bindet slutter med nr. 134B og 218D. For mange av innførslene står det «overført grunnboka». Bind 9 II (1920-1965) begynner med nr. 295 på Tyholmen. Deretter følger usystematisk grunner innenfor Arendal krets, og følger dermed kretsinndelingen fra byutvidelsen i 1902. Det samme gjør bind 10-13. Bind 10 A (1875-1940 og 10 B (1875-1940) dekker Strømsbu krets, bind 11 (1865-1960) dekker Torbjørnsbu, Langsæ, Torsbudalen og Høgedal kretser, bind 12 (1865-1960) Barbu krets, mens bind 13 (1860-1960) dekker kretsene Havstad, Songe, Bjørnebu og Krøgenes.

Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Arendal et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. Etter at delingsloven trådte i kraft i 1980, fikk grunnene i Arendal gårds- og bruksnumre. Grunnene i sentrum fikk gårdsnummer 501, grunnene i Barbu 507, og Strømsbu 502. Grunnboksbladene for Arendal sentrum, som er oppbevart som en del av arkivet etter Nedenes sorenskriveri ved Statsarkivet i Kristiansand, er derfor arkivert under gårdsnummer 501. I dag består arkivet over grunnboksblader av 763 bruksnumre.

Kilder og litteratur

• Aust-Agder Kulturhistoriske Senter.
  • Adressebok for Arendal. Ajourført pr. 1. oktober 1964. Komitéen for gatenavn og omadressering.

• Statsarkivet i Kristiansand

• 1221-0106 Nedenes sorenskriveri - 2. 1935-1990.
  • G Tinglysing
    • Gd Grunnboksblad, L0039-0041 Arendal gnr. 501 (Arendal sentrum).

• 1222-0001 Arendal byfogd, 1696-1977
  • G Tinglysing
    • Ga Panteregister, 1733-1965, L0001-0006 (Personregister Arendal og Risør), L0007- 0020 (Arendal)

• 2241-0002 Norges Brannkasse Arendal, 1768-1955. Fa Branntakstprotokoller

Medvirkere

• Forfatter: Håkon Haugland
• Tilrettelagt for Mediawiki Anders L. Solli
• Tilrettelagt for Mediawiki Arne Solli
• Sist endret: 30.04.2015