Kristiansand Eiendom
Grunnlag for historisk matrikkel i Kristiansand
Byutvidelser og kart
Kristiansand ble kjøpstad i 1641. Den nye kjøpstaden fikk stor plass å vokse på, og byen ble først utvidet i 1921. Utvidelsen omfattet området Lund øst for byen, som til da hadde tilhørt Oddernes herred. Det er bevart et matrikkelkart over byen fra 1800-tallet. Kartet, som er fra 1887, ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum i målestokk 1:2000, og viser byens havn, gater, vannledninger, elva, og bygninger. De fleste av husene er nummererte. Nummereringen følger et gatebasert adressesystem. Det finnes også flere matrikkelkart over byen fra første halvdel av 1900-tallet. Et kart som ble tegnet av byens stadsingeniør i 1916, viser nyere bebyggelse i området nord for Kvadraturen, i Nybyen. Her er husene tegnet inn med gatenumre. Det er også bevart et kart over bysentrum fra 1948. Her vises byens gater, bygrenser, deriblant de nye grensene øst for Lund mot Oddernes herred, friområder, havneområdene samt kvartalene i Kvadraturen. I Kvadraturen er det stort sett gatenumrene til husene som lå på hjørnene av hvert kvartal som er tegnet inn.
Matrikkel og adressebok
Adressesystemet Krum fulgte da han tegnet kartet i 1887, hadde han hentet fra byens matrikkel. Det samme adressesystemet er også brukt i folketellingene over byen fra 1885, 1900 og 1910. Derimot følger folketellingen fra 1875 et annet adressesystem, et matrikkelbasert adressesystem, der alle husene i byen er nummerert fra 1 og opp til 666. I tillegg er det under mange av matrikkelnumrene ført en undernummerering bestående av bokstavsuffikser fra a og oppover, slik at antallet hus i byen langt oversteg de 666 matrikkelnumrene. Tellingen også byen inn i to deler, Vestrebyen og Østrebyen, og innenfor hver av de to bydelene ble bykvartalene nummmerert fra en og oppover. I Østrebyen var det 36 kvartaler, mens det i Vestrebyen var 18 kvartaler. Nummereringen av husene i byene fulgte kvartalene, slik at tellingen begynner med hus nr. 1 i kvartal nr. 1 i Østrebyen, og ender med hus nr. 666 i kvartal nr. 18 i Vestrebyen.
Mellom 1875 og 1885 må det altså ha skjedd en ommatrikulering i byen, fra at matrikkelbasert adressesystem til et gatebasert system. Denne overgangen startet i 1877, to år etter tellingen fra 1875, da bystyret bestemte at flere av gatene i byen skulle gis nye navn. Husene skulle dessuten gis nye numre, slik at de fikk nummer ut fra hvilken gate de lå i, og ikke hadde fortløpende numre rundt kvartalene, slik de hadde hatt tidligere (Steen 1945: 485-86). Overgangen sluttført i 1883.
Det matrikkelbaserte adressesystemet Kristiansand brukte før 1883, var et branntakstnummersystem, og går helt tilbake til den første branntakseringen i byen i 1767. En del endringer i nummereringen fant imidlertid sted under de neste branntakseringene i 1777 og 1787. Det framgår tydelig av de eldste branntakstprotokollene fra Kristiansand, som i dag er oppbevart på Statsarkivet i Kristiansand. For eksempel begynner protokollen fra 1787 med en maskinskrevet liste over hus som hadde fått nye numre under takseringen i 1787 (branntakstprotokoll A5 (1787-1797). Fa-0007). Listen med de gamle og nye numrene får godt fram de mange endringene som fant sted under de første takseringene i byen. En ny nummerering av husene fant imidlertid sted under den fjerde branntakseringen i 1797, og denne, som bestod av 642 matrikkelnumre (Munksgaard 1993:60), kom mer eller mindre til å stå fast helt fram til ommatrikuleringen i 1883. Det er denne matrikkelnummereringen som er brukt i folketellingene fra 1801, 1865 og 1875.
Panteregister og grunnbok
De to adressesystemene som ble brukt i branntakstprotokollene, finner vi også igjen i de bevarte panteregistrene fra Kristiansand. Panteregistrene ble ført av byfogden, og er i dag er en av byfogdens arkiv på Statsarkivet i Kristiansand. Registeret er på tilsammen 71 bind, og dekker perioden 1690 til 1941. Bind 1-7 er ordnet etter de nummererte kvartalene i byen, og begynner i Østrebyen. Bind 1 (1690-1800) dekker Østrebyen kvartal 1-7, bind 2 (1690-1800) Østrebyen kvartal 15-23, bind 3 (1690-1800) Østrebyen kvartal 24-32, bind 4 (1690-1800) Østrebyen kvartal 32-37, bind 5 (1690-1800) Vestrebyen kvartal 1-9, bind 6 (1690-1800) Vestrebyen kvartal 9-16, mens bind 7 (1690-1800) dekker Vestrebyen kvartal 16-18. Panteregistrene fra bind 8 til bind 17 dekker er derimot ordnet kronologisk etter husnumre, og også her begynner registrene med Østrebyen. Bindene 18-21 er kreditorregistre, og bind 22-24 er debitorregistre, begge for perioden 1695-1825. Bind 27-31 følger som de eldre panteregistrene brannmatrikkelnumrene. Bind 32-34 er løsøregistre. Deretter følger nye realpanteregistre i bind 35-45. Også disse er ordnet etter matrikkelnumrene. Bind 46-47 er registre over huseiere. Deretter kommer en ny serie med realpanteregistre fra bind 48 til 66. Disse inneholder innførsler fra perioden 1800-1936, og er ordnet etter gateadressesystemet som Kristiansand innførte i 1883. Bind 67-69 er registre over Kristiansands landdistrikt i området nord for Kvadraturen, og dekker perioden 1780-1927. Bindene 70-73 er egne registre over Lund, som ble en del av byen i 1921. Endelig er bindene 75-76 personpanteregistre for byen, mens bind 77 er et eget personpanteregister for Lund.
Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Kristiansand et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ser ut til å ha blitt ført parallelt fram til slutten av 1930-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. I 1965 ble de omkringliggende kommunene Oddernes, Randesund og Tveit innlemmet i Kristiansand kommune. Etter at delingsloven trådte i kraft i 1980, fikk grunnene i Kristiansand gårds- og bruksnumre. Grunnene i sentrum fikk gårdsnummer 150. Grunnboksbladene for sentrum, som er oppbevart som en del av arkivet etter byretten i Kristiansand ved Statsarkivet i Kristiansand, er derfor arkivert under gårdsnummer 150. I dag består arkivet over grunnboksblader av 990 bruksnumre.
