KONTOR/Bugard: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Buagardr nevnes tidligst i 1303, men vi må gå ;'t fra at navnet Buaalmenning i bylovenhar sammenheng med gårdens navn. 1 senere¥aiddelalder forekommer Bogaarden. De smale husene i B...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Buagardr nevnes tidligst i 1303, men vi må gå ;'t fra at navnet Buaalmenning i bylovenhar sammenheng med gårdens navn. 1 senere¥aiddelalder forekommer Bogaarden. De smale husene i Bugården gir oss et inntrykk av tomtebreddene i gammel tid, men husenes høydeforhold framme ved Br\'ggen er i sams\ ar med resten av bebyggelsen etter 1476. Den brede gårdspassasjen i l^ugården var sikkert en offentlig veit, som førte fra bryggone opp til Petorskirken —• denne hadde sin hovedinngang på vestsiden. Den samme åpningen mellom husene var det her i gammel tid også, den gang da folk gikk gjennom Peterskirkegården for å komme fra bryggene til Stretet. Peterskirken ble holdt ved like holt til reformasjonen. | Buagardr nevnes tidligst i 1303, men vi må gå ;'t fra at navnet Buaalmenning i bylovenhar sammenheng med gårdens navn. 1 senere¥aiddelalder forekommer Bogaarden. De smale husene i Bugården gir oss et inntrykk av tomtebreddene i gammel tid, men husenes høydeforhold framme ved Br\'ggen er i sams\ ar med resten av bebyggelsen etter 1476. Den brede gårdspassasjen i l^ugården var sikkert en offentlig veit, som førte fra bryggone opp til Petorskirken —• denne hadde sin hovedinngang på vestsiden. Den samme åpningen mellom husene var det her i gammel tid også, den gang da folk gikk gjennom Peterskirkegården for å komme fra bryggene til Stretet. Peterskirken ble holdt ved like holt til reformasjonen. | ||
Den nevnes i et tysk testament 1527 {BKVNS, d. I..B. s. 147), og delte forklarer at veilen ble holdt åpen med sin eldre tracr etter brannen i 147(). Der er tegn som t\'der på at tyskerne I)lant annet ønsket | Den nevnes i et tysk testament 1527 {BKVNS, d. I..B. s. 147), og delte forklarer at veilen ble holdt åpen med sin eldre tracr etter brannen i 147(). Der er tegn som t\'der på at tyskerne I)lant annet ønsket | ||
| Linje 7: | Linje 6: | ||
fullt utbygd. Da det heller ikke var utvidelsesmuligheter på sidene, fikk man her en | fullt utbygd. Da det heller ikke var utvidelsesmuligheter på sidene, fikk man her en | ||
gård med opprinnehge breddeforhold. | gård med opprinnehge breddeforhold. | ||
Kilder til 1536 | |||
*1303 D.N, I nr. 98: Bevitnelse. >i Bua garde«, »i w f s t a kovanum i sioar hiisunum i Bua gardet. | |||
*1304 D.X. I nr. 103: Mekling, »i Bua garOe* (Solurrigar husJ>rociyiu i B). | |||
*1373 Hans. Urk. nr. 457: Salg av eiendom, fin den Buweghardis«. »stupis et domihus in den H«. | |||
*1370 Hans. Urk. IV nr. 655: Salg av eiendom, »in den Ii<)garden«. H\C hus up de wy hebl)et in den | |||
*1516—18 N\K.J. 1: Xevnt 3 ganger. Regnskap. »Bogaardcn^ »liogaardhen«. Handel. | |||
*1522 N . R J . III s. 638: Skatteregnskap. »Bogxirdenn«. 6 skattel)etalere. | |||
Sideversjonen fra 23. des. 2014 kl. 19:59
Buagardr nevnes tidligst i 1303, men vi må gå ;'t fra at navnet Buaalmenning i bylovenhar sammenheng med gårdens navn. 1 senere¥aiddelalder forekommer Bogaarden. De smale husene i Bugården gir oss et inntrykk av tomtebreddene i gammel tid, men husenes høydeforhold framme ved Br\'ggen er i sams\ ar med resten av bebyggelsen etter 1476. Den brede gårdspassasjen i l^ugården var sikkert en offentlig veit, som førte fra bryggone opp til Petorskirken —• denne hadde sin hovedinngang på vestsiden. Den samme åpningen mellom husene var det her i gammel tid også, den gang da folk gikk gjennom Peterskirkegården for å komme fra bryggene til Stretet. Peterskirken ble holdt ved like holt til reformasjonen. Den nevnes i et tysk testament 1527 {BKVNS, d. I..B. s. 147), og delte forklarer at veilen ble holdt åpen med sin eldre tracr etter brannen i 147(). Der er tegn som t\'der på at tyskerne I)lant annet ønsket å få nedlagt Peterskirken etter denne brannen, men i en retterbot ble dette forbudt. Den gamle veiten til kirkegården hindret at gården ble gjenreist som »enkeltgård«, hva breddeforholdene skulle ha tilsagt. På 15()0-tallet var en tid bare den ene gårdhalvdelen fullt utbygd. Da det heller ikke var utvidelsesmuligheter på sidene, fikk man her en gård med opprinnehge breddeforhold.
Kilder til 1536
- 1303 D.N, I nr. 98: Bevitnelse. >i Bua garde«, »i w f s t a kovanum i sioar hiisunum i Bua gardet.
- 1304 D.X. I nr. 103: Mekling, »i Bua garOe* (Solurrigar husJ>rociyiu i B).
- 1373 Hans. Urk. nr. 457: Salg av eiendom, fin den Buweghardis«. »stupis et domihus in den H«.
- 1370 Hans. Urk. IV nr. 655: Salg av eiendom, »in den Ii<)garden«. H\C hus up de wy hebl)et in den
- 1516—18 N\K.J. 1: Xevnt 3 ganger. Regnskap. »Bogaardcn^ »liogaardhen«. Handel.
- 1522 N . R J . III s. 638: Skatteregnskap. »Bogxirdenn«. 6 skattel)etalere.
