Kristiansund Eiendom

Grunnlag for historisk eiendomsregister

Byutvidelser og kart

Kristiansund ligger på de tre øyene Teistholmen (eller Kirkelandet og Gomalandet), Innlandet og Nordlandet. Her, i det beskyttede havneområdet mellom de tre øyene, på grunn under gårdene Fosna eller Lille-Fosen og Dale og beliggende like ved skipsleia, vokste det lille ladestedet med samme navn som gården Lille-Fosen frem utover på 1600-tallet, hovedsakelig som følge av nederlendernes trelasthandel (Eliassen 1999: 58). I 1742 fikk ladestedet kjøpstadstatus under navnet Christiansund. Utover på 1700-tallet vokste byen raskt, en vekst som kan knyttes til en stadig økende klippfiskeksport fra byen, samt begynnende skipsbygging (Johnsen 1951). Klippfiskeksporten var byens klart viktigste næring frem til 1884, da nesten samtlige av klippfiskeksportørene i byen gikk konkurs. Byens grenser ble fastsatt få år etter at stedet hadde fått kjøpstadstatus, av byfogd Lange og stiftamtmann Stockfleth. Bygrensene kom til å omfatte hele Kirkelandet med Skorpen, Innlandet og en del av Nordlandet. Det vil si at hele Fosna gård, samt de tettbebygde delene av Dale gård, ble regnet som en del av byen (Eliassen 1999: 222). Grenseoppgangen gav Kristiansund betydelig rom for fortsatt vekst, for til tross for at byen fortsatte å vokse også utover på 1800- og 1900-tallet, ble det ikke foretatt noen utvidelse av bygrensene før kommunesammenslåingene på 1960-tallet. Det eldste kartet som viser kjøpstaden Kristiansund er fra 1750, åtte år etter byen fikk kjøpstadstatus. Kartet, som ble tegnet i målestokk 1:20 000, viser de tre øyene bebyggelsen lå på, og hver enkelt av bygningene i bebyggelsen er blitt tegnet inn. Flere senere kart fra slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet er tegnet på samme måte. De to mest detaljerte av dem er et kart i målestokk 1:300 fot som læreren E. Petersen tegnet i 1834, og et kart som Kristiansunds stadsingeniør Carl G. Bäckstrøm fikk laget i 1885. Petersens kart, som består av tolv kartblad, viser bebyggelsen i detalj, og en del av bygningene er også blitt nummerert. Bygningene som er nummererte, er ført opp i en liste på venstre side av kartet. (Statsarkivet i Trondheim, A-5653. Kartsamling. 1 SAT. K16 Møre og Romsdal, 18, T19). Bäckstrøms kart ble tegnet i målestokk 1:4 000, og viser som Petersens kart bygningene i byen i detalj (Statsarkivet i Trondheim, A-5653. Kartsamling. 1. SAT. K16. Møre og Romsdal, 22, T52). Imidlertid viser ingen av disse kartene, selv ikke Petersen og Bäckstrøms kart, byens grenser, og heller ikke gater, gatenavn eller navn på bygninger er ført opp på kartene. Det gjør imidlertid et kart over byen fra 1887. Kartet, som ble tegnet av landmåleren Nicolai S. Krum i målestokk 1:4 000, og er det eldste bevarte matrikkelkartet fra Kristiansund. Krums kart viser havnen, gater, vannledninger og vannbasseng, parker og bygninger i byen. Alle bygningene er nummererte, og offentlige bygninger og større private bygninger, slik som kirken (nr. 586), latinskolen (694), allmueskolen (728), pikeskolen (728), Norges Bank (89), havnekontoret (34) og rådhuset på Kirkelandet, allmueskolen (675) og bedehuset (425) på Innlandet, allmueskolen (278) og bedehuset (740) på Nordlandet, og allmueskolen på Gomalandet (857), er også nevnt med navn. Nummereringen av bygningene går fra 1 til 988, og starter i Vågen, i området nedenfor Fosna gård, en av de to gårdene Kristiansund vokste frem på. Krums oppmaalingskontor gav også ut et revidert og ajourført kart over byen i 1905. Kartet ble tegnet i målestokk 1:2 000, og består av to kartblad. Nummereringen av bygningene er de samme som på kartet fra 1887. For eksempel har kirken fremdeles nummer 586, latinskolen 694, og pikeskolen 728. Men ettersom flere bygninger hadde blitt bygd i de to tiårene som hadde gått siden Krum tegnet det første av de to matrikkelkartene over byen, går nummereringen på kartet fra 1905 helt opp til 1230. Samtlige av gatene har dessuten fått gatenavn, og Krum tegnet også inn ubebygde kvartaler som var stukket ut og klare til å bli bebygd. Det finnes også flere kart fra de første tiårene av 1900-tallet. I 1911 laget Den private Opmaaling et kart over byen, mens Krums Opmaaling lagde et nytt kart over byen i 1930. Imidlertid er ingen av disse kartene matrikkelkart med nummererte hus.

Matrikkel og adressebok

Hvilken nummerering av husene var det så Krum fulgte da han lagde matrikkelkartet sitt i 1887? Nummereringen er i hvert fall den samme som vi finner i folketellingene fra 1865, 1875, 1885, 1900 og 1910. Som Krums to kart fra 1887 og 1905 bruker de en nummerering av samtlige bygninger i byen som adressesystem i byen, og med unntak av bygninger som kom til mellom hver av folketellingene, viser numrene til de samme bygningene i hver av de fem folketellingene. I tillegg oppgir folketellingene ofte bydelen den enkelte bygningen lå i, eventuelt også navnet på gaten eller området av byen som bygningen lå i. Samtlige av tellingene starter med bebyggelsen på Kirkelandet. Krums to kart antyder også rekkefølgen i en første nummerering av husene i byen. Nummereringen starter med nr. 1 ved Vågen på Kirkelandet, deretter følger nummereringen sjølinjen inn til Øvrevågen, utover på Gomalandet, over til Nordlandet ned til Smedvigen, før den går over til Sjursvigen på Indlandet og følger sjøen langs Indlandet vestover til Lervigen i Sørsundet, der det siste huset har nummeret 378. Det er dermed grunn til å tro at den første nummereringen omfattet 378 hus i byen. Numrene som er høyere enn 378 er spredt rundt over alle de tre øyene. Men når foregikk denne nummereringen? Når ble dette nummerbaserte adressesystemet innført? For å finne ut det, må vi gå til byens panteregistre.

Kilder og litteratur

• Digitalarkivet
  • Skannede tinglysingsdokumenter
    • Panteregister
    • 1 (1820-1848) Realpanteregister. Uten autorisasjon.
    • 2 (1835-1925) Realpanteregister. Uten autorisasjon. Tidl. nr. 1.
    • 3 (1850-1925) Realpanteregister. Aut. 20.04.1850. Tidl. nr. 2.
    • 4 (1862-1925) Realpanteregister. Uten autorisasjon. Tidl. nr. 3.
    • 5 (1880-1925) Realpanteregister. Uten autorisasjon. Tidl. nr. 4.
    • 6 (1899-1925) Realpanteregister. Uten autorisasjon. Tidl. nr. 5.

Utforming og innhold

• Arne Solli
• Anders L. Solli