KONTOR/Skjeggen: Forskjell mellom sideversjoner
Fra hbrgeo
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Bøtagard/Lagmannsgards nabo i sør, Skjeggen (Skeggrinn), hadde kanskje navn etter en person med det norrøne døpenavnet Skeggr eller det tilsvarende tilnavnet skeggr, skeggi - «skjeggete». Eller det er tenkelig at gården som merke hadde et skegg i betydningen utbygg øverst i stevnen på et krigsfartøy. Skjeggen var en dobbeltgård, der det etter brannen i 1332 ble reist to brannsikre kjellere. | Bøtagard/Lagmannsgards nabo i sør, Skjeggen (Skeggrinn), hadde kanskje navn etter en person med det norrøne døpenavnet Skeggr eller det tilsvarende tilnavnet skeggr, skeggi - «skjeggete». Eller det er tenkelig at gården som merke hadde et skegg i betydningen utbygg øverst i stevnen på et krigsfartøy. Skjeggen var en dobbeltgård, der det etter brannen i 1332 ble reist to brannsikre kjellere. | ||
==Litteratur== | |||
*Helle, Knut (1982): ''Kongssete og kjøpstad : fra opphavet til 1536'', Bergen. | |||
*Lorentzen, Bernt (1952) ''Gård og grunn i Bergen i middelalderen'', Bergen. E-bok: [http://www.ub.uib.no.pva.uib.no/asp/elpub.asp?PublName=Lorentzen&aar=1&sp=1&ep=77&pn=1 uib.no] | |||
==Kilder fram til 1570== | ==Kilder fram til 1570== | ||
| Linje 19: | Linje 23: | ||
==Kilder 1570-1899== | ==Kilder 1570-1899== | ||
[[KilderogLitteratur|Komplett kilde og litteraturliste]] | [[KilderogLitteratur|Komplett kilde og litteraturliste]] | ||
[[BergenTopo|Liste]] | [[BergenTopo|Liste]] | ||
Sideversjonen fra 12. des. 2014 kl. 16:47
Skjeggen
Bøtagard/Lagmannsgards nabo i sør, Skjeggen (Skeggrinn), hadde kanskje navn etter en person med det norrøne døpenavnet Skeggr eller det tilsvarende tilnavnet skeggr, skeggi - «skjeggete». Eller det er tenkelig at gården som merke hadde et skegg i betydningen utbygg øverst i stevnen på et krigsfartøy. Skjeggen var en dobbeltgård, der det etter brannen i 1332 ble reist to brannsikre kjellere.
Litteratur
- Helle, Knut (1982): Kongssete og kjøpstad : fra opphavet til 1536, Bergen.
- Lorentzen, Bernt (1952) Gård og grunn i Bergen i middelalderen, Bergen. E-bok: uib.no
Kilder fram til 1570
- 1334 DN XII nr 83: ij Skegginomt. »Giidbrande i
- 1334 DN II nr 207: Hyggekontrakt. tj Skeggenom«. Hygning av to steinkjellere og K>pphusing« av gården. Påskrift: »Var frv kirkio sokn«.,
- 1336 DN II nr. 215: Hyggeattest fra myndighetene, »j Sk;eggimim«. . . , •inraueghin« i Skj.
- 1349 D.N. II nr, 305: Testament, »af Sk^cggenuni^. Korsbror Arnfinn J^eterson gir to gårdleier av S. til Kristkirken.
- 1464 Bruns d.L.B. s. 90: Forliksbrev. lin den Scheggen«, wle sehuse unde enen schuttingstowen halff. so de . . . . in den Scheggen negest Schulten zint lx?Iegen.«
- 1464 Bruns d.L.B s. 122: Pantebrev, »in den Scheggen«. Pantsetting av to hus »upjKJ dem Steenkclrctegen Clawer Viit over Ixrtegen«.
- 1497 D.N. I nr. 989: Fredrik Konig selger Skj. til Merik Krummedike. Han arvet gården etter sin bror Albrekt. »Skegen«. »Liggendis paa bryggen nest sondhen op til lagmant; gaardh.
- 1516—20 N.R.J. T: Xevnt 10ganger. Regnskap. »Sheggem. »Shegghen«. »Skegghen«. »Sheggenn«. ilandel med Dwalowegh. Handel med Hermen Megher.
- 1520 D.N. V nr. 1027: Gavebrev, Gaute Galle gir gården til »Oluffsaltare i Tnmdheim^. I^ie 2 bergene gyllen« pr. år. »Skegghenn«. »Liggendes ved brygghenn vdi lierghenn.«
- 1522 N.R.J. III s. 634: Skatteregnskap. »Skeggenn». 2 skattel>etalere.
- 1527 Bnms d.L.B. s. 394: Beretning om 5 gårders brann. Kle Schege«.
- 1585 Geistlig jordbok. Statsark. Bergen (se s. 266); Bispens grunnleie. »Scheggen wdj Dreggen schulle giffue til Trinita iiij mr. d sed nihil inde hal>et Thj Erich Rosenkrantzes Arffuingers Umbudzmand thett (»p|)cbar«f
