Farsund Eiendom: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: ==Grunnlag for historisk matrikkel i Farsund== =Byutvidelser og kart= Farsund fikk ladestedsstatus i 1795. Byen har siden blitt utvidet en gang, i 1903. Utvidelsen omfattet øyene Eng...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
=Grunnlag for historisk matrikkel i Farsund= | |||
=Byutvidelser og kart= | ==Byutvidelser og kart== | ||
Farsund fikk ladestedsstatus i 1795. Byen har siden blitt utvidet en gang, i 1903. Utvidelsen omfattet øyene Engøy, Farøy og Gåseholmen, samt Spindsodden. Samtidig ble en del områder, blant annet uthavnene Eikvåg og Loshavn, overført fra Farsund landsogn til Vanse herred. | Farsund fikk ladestedsstatus i 1795. Byen har siden blitt utvidet en gang, i 1903. Utvidelsen omfattet øyene Engøy, Farøy og Gåseholmen, samt Spindsodden. Samtidig ble en del områder, blant annet uthavnene Eikvåg og Loshavn, overført fra Farsund landsogn til Vanse herred. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Dette gateadressesystemet må ha blitt innført kort tid før Krum lagde sitt kart i 1904. I alle fall følger folketellingen fra 1910 for Farsund gateadressesystemet vi ser på Krums kart, mens folketellingen fra 1900 bruker et matrikkelbasert adressesystem, der alle husene i byen har et matrikkelnummer. I tillegg oppgir tellingen i hvilken gate den enkelte bygningen lå. Det samme systemet ble også brukt i tellingene fra 1865, 1875 og 1885. Med andre ord må det ha blitt foretatt en ommatrikulering i byen en gang mellom 1900 og 1904. Men hva slags nummerering var det som ble brukt i folketellingene i byen før ommatrikuleringen? | Dette gateadressesystemet må ha blitt innført kort tid før Krum lagde sitt kart i 1904. I alle fall følger folketellingen fra 1910 for Farsund gateadressesystemet vi ser på Krums kart, mens folketellingen fra 1900 bruker et matrikkelbasert adressesystem, der alle husene i byen har et matrikkelnummer. I tillegg oppgir tellingen i hvilken gate den enkelte bygningen lå. Det samme systemet ble også brukt i tellingene fra 1865, 1875 og 1885. Med andre ord må det ha blitt foretatt en ommatrikulering i byen en gang mellom 1900 og 1904. Men hva slags nummerering var det som ble brukt i folketellingene i byen før ommatrikuleringen? | ||
=Matrikkel og adressebok= | ==Matrikkel og adressebok== | ||
Her kan de bevarte branntakstprotokollene fra Farsund hjelpe oss. Protokollene ligger i dag oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, i arkivet etter Lyngdal sorenskriveri. Det er særlig protokoll nr. 2 (1898-1904) som er av interesse for oss, for protokollen begynner med en maskinskrevet ommatrikuleringsliste over husene i byen. I listen er hvert av husene oppført med sitt gamle matrikkenummer, gatenummer og gatenavn, husets eier eller bruker, året for branntakseringen, samt henvisning til siden branntakstforretningen for huset er å finne. Listen inneholder også husene på øyene som i 1904 ble en del av ladestedet. Det kan tyde på at ommatrikuleringen fant sted i forbindelse med byutvidelsen. | Her kan de bevarte branntakstprotokollene fra Farsund hjelpe oss. Protokollene ligger i dag oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, i arkivet etter Lyngdal sorenskriveri. Det er særlig protokoll nr. 2 (1898-1904) som er av interesse for oss, for protokollen begynner med en maskinskrevet ommatrikuleringsliste over husene i byen. I listen er hvert av husene oppført med sitt gamle matrikkenummer, gatenummer og gatenavn, husets eier eller bruker, året for branntakseringen, samt henvisning til siden branntakstforretningen for huset er å finne. Listen inneholder også husene på øyene som i 1904 ble en del av ladestedet. Det kan tyde på at ommatrikuleringen fant sted i forbindelse med byutvidelsen. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Hvor langt tilbake går denne branntakstnummereringen? Trolig går den, med enkelte endringer, tilbake til 1765. Etter ommatrikuleringslisten i branntakstprotokoll nr. 2 begynner innførslene over selve branntakseringene i byen. Hele protokollen er ført kronologisk fra matrikkelnr. 1 til 215, og med samme håndskrift. Etter den siste takseringen, av matrikkelnr. 215, er branntakseringene summert opp. Nederst, med samme håndskrift, står det «Christiansand 27 jan 1765». Under flere av numrene i protokollen er det imidlertid skrevet et annet nummer med noe nyere håndskrift. Det kan tyde på at det ble gjort mindre endringer i protokollen i tiden helt fram til ommatrikuleringen i 1903-04. | Hvor langt tilbake går denne branntakstnummereringen? Trolig går den, med enkelte endringer, tilbake til 1765. Etter ommatrikuleringslisten i branntakstprotokoll nr. 2 begynner innførslene over selve branntakseringene i byen. Hele protokollen er ført kronologisk fra matrikkelnr. 1 til 215, og med samme håndskrift. Etter den siste takseringen, av matrikkelnr. 215, er branntakseringene summert opp. Nederst, med samme håndskrift, står det «Christiansand 27 jan 1765». Under flere av numrene i protokollen er det imidlertid skrevet et annet nummer med noe nyere håndskrift. Det kan tyde på at det ble gjort mindre endringer i protokollen i tiden helt fram til ommatrikuleringen i 1903-04. | ||
=Panteregister og grunnbok= | ==Panteregister og grunnbok== | ||
Branntakstnumrene er også brukt som adressesystem i panteregistrene fra Farsund, som i dag er oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, i arkivet etter Lyngdal sorenskriveri. Panteregisteret for ladestedet Farsund består av åtte bind, der bind 21-24 er realpanteregistre, bind 37 (1800-1950) er et strandstedregister for Eidvåg og Loshavn, mens bind 51 (1849-1933) og 52 (1840-1950) er personregistre. Bind 21 (1812-1860) er det første av realpanteregistrene over Farsund ladested, og begynner med et maskinskrevet register med gatenavn, matrikkelnummer og foliohenvisning. Matrikkelnummeret viser her til byens branntakst. Deretter kommer selve registeret. Registeret er ordnet kronologisk, og begynner med hus nr. 1 i Strandgaten. Protokollen opplyser også om hvem som står som eier av huset. Bind 22 (1810-1915) kalles realpanteregister I over Farsund. Begynner med en trykt matrikul for ladestedet Farsund som viser nytt gatenummer og gatenavn, samt gammelt matrikkelnummer, samt henvisning til bind og folio i selve panteprotokollene. Det er altså en ommatrikuleringsliste, og er trolig fra tiden rundt byutvidelsen i 1903. Deretter følger selve registeret, som omfatter matrikkelnr. 1-171 i byen. Bind 23 (1880-1915) er realpanteregister II over Farsund, og fortsetter fra bind 22. Bind 24a (1811-1918) begynner med den samme trykte matrikulen for ladestedet Farsund. I selve registeret er alle husene ført med ny gateadresse og gammelt matrikkelnummer. Bind 24 (1800-1950) realpanteregister III over Farsund, og begynner også med den trykte matrikulen for ladestedet Farsund. Innførslene inneholder | Branntakstnumrene er også brukt som adressesystem i panteregistrene fra Farsund, som i dag er oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, i arkivet etter Lyngdal sorenskriveri. Panteregisteret for ladestedet Farsund består av åtte bind, der bind 21-24 er realpanteregistre, bind 37 (1800-1950) er et strandstedregister for Eidvåg og Loshavn, mens bind 51 (1849-1933) og 52 (1840-1950) er personregistre. Bind 21 (1812-1860) er det første av realpanteregistrene over Farsund ladested, og begynner med et maskinskrevet register med gatenavn, matrikkelnummer og foliohenvisning. Matrikkelnummeret viser her til byens branntakst. Deretter kommer selve registeret. Registeret er ordnet kronologisk, og begynner med hus nr. 1 i Strandgaten. Protokollen opplyser også om hvem som står som eier av huset. Bind 22 (1810-1915) kalles realpanteregister I over Farsund. Begynner med en trykt matrikul for ladestedet Farsund som viser nytt gatenummer og gatenavn, samt gammelt matrikkelnummer, samt henvisning til bind og folio i selve panteprotokollene. Det er altså en ommatrikuleringsliste, og er trolig fra tiden rundt byutvidelsen i 1903. Deretter følger selve registeret, som omfatter matrikkelnr. 1-171 i byen. Bind 23 (1880-1915) er realpanteregister II over Farsund, og fortsetter fra bind 22. Bind 24a (1811-1918) begynner med den samme trykte matrikulen for ladestedet Farsund. I selve registeret er alle husene ført med ny gateadresse og gammelt matrikkelnummer. Bind 24 (1800-1950) realpanteregister III over Farsund, og begynner også med den trykte matrikulen for ladestedet Farsund. Innførslene inneholder | ||
Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Farsund et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1950-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. Det er tydelig i bind 24 i panteregisteret, der innførslene inneholder merknaden «Overført til gr.b.» samt en dato i tidsrommet fra 1935 til 1957. I 1965 ble Farsund slått sammen med nabokommunene Lista, Herad og Spind. Etter delingsloven i 1980 fikk alle husene i Farsund sentrum nytt gårdsnummer og bruksnumre. Husene i sentrum fikk gårdsnummer 1. Grunnboksbladene for sentrum, som er oppbevart som en del av arkivet etter Lyngdal sorenskriveri, er derfor arkivert under gårdsnummer 1. I dag består arkivet av grunnboksblader over 874 bruksnumre. | Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Farsund et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1950-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. Det er tydelig i bind 24 i panteregisteret, der innførslene inneholder merknaden «Overført til gr.b.» samt en dato i tidsrommet fra 1935 til 1957. I 1965 ble Farsund slått sammen med nabokommunene Lista, Herad og Spind. Etter delingsloven i 1980 fikk alle husene i Farsund sentrum nytt gårdsnummer og bruksnumre. Husene i sentrum fikk gårdsnummer 1. Grunnboksbladene for sentrum, som er oppbevart som en del av arkivet etter Lyngdal sorenskriveri, er derfor arkivert under gårdsnummer 1. I dag består arkivet av grunnboksblader over 874 bruksnumre. | ||
Sideversjonen fra 20. apr. 2015 kl. 11:10
Grunnlag for historisk matrikkel i Farsund
Byutvidelser og kart
Farsund fikk ladestedsstatus i 1795. Byen har siden blitt utvidet en gang, i 1903. Utvidelsen omfattet øyene Engøy, Farøy og Gåseholmen, samt Spindsodden. Samtidig ble en del områder, blant annet uthavnene Eikvåg og Loshavn, overført fra Farsund landsogn til Vanse herred.
I forbindelse med utvidelsen ble det også lagd et kart over ladestedet. Kartet, som er bevart, er et matrikkelkart, og viser byen med grenser, gater og hus, samt øyene som ble lagt til ladestedet i 1903. Kartet ble tegnet av Nicolai S. Krum i 1:2000, og er datert året etter byutvidelsen. Alle husene i bysentrum er nummererte etter en gatenummerering, der alle husene i samme gate er nummererte fra 1 og oppover.
Dette gateadressesystemet må ha blitt innført kort tid før Krum lagde sitt kart i 1904. I alle fall følger folketellingen fra 1910 for Farsund gateadressesystemet vi ser på Krums kart, mens folketellingen fra 1900 bruker et matrikkelbasert adressesystem, der alle husene i byen har et matrikkelnummer. I tillegg oppgir tellingen i hvilken gate den enkelte bygningen lå. Det samme systemet ble også brukt i tellingene fra 1865, 1875 og 1885. Med andre ord må det ha blitt foretatt en ommatrikulering i byen en gang mellom 1900 og 1904. Men hva slags nummerering var det som ble brukt i folketellingene i byen før ommatrikuleringen?
Matrikkel og adressebok
Her kan de bevarte branntakstprotokollene fra Farsund hjelpe oss. Protokollene ligger i dag oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, i arkivet etter Lyngdal sorenskriveri. Det er særlig protokoll nr. 2 (1898-1904) som er av interesse for oss, for protokollen begynner med en maskinskrevet ommatrikuleringsliste over husene i byen. I listen er hvert av husene oppført med sitt gamle matrikkenummer, gatenummer og gatenavn, husets eier eller bruker, året for branntakseringen, samt henvisning til siden branntakstforretningen for huset er å finne. Listen inneholder også husene på øyene som i 1904 ble en del av ladestedet. Det kan tyde på at ommatrikuleringen fant sted i forbindelse med byutvidelsen.
Hvor langt tilbake går denne branntakstnummereringen? Trolig går den, med enkelte endringer, tilbake til 1765. Etter ommatrikuleringslisten i branntakstprotokoll nr. 2 begynner innførslene over selve branntakseringene i byen. Hele protokollen er ført kronologisk fra matrikkelnr. 1 til 215, og med samme håndskrift. Etter den siste takseringen, av matrikkelnr. 215, er branntakseringene summert opp. Nederst, med samme håndskrift, står det «Christiansand 27 jan 1765». Under flere av numrene i protokollen er det imidlertid skrevet et annet nummer med noe nyere håndskrift. Det kan tyde på at det ble gjort mindre endringer i protokollen i tiden helt fram til ommatrikuleringen i 1903-04.
Panteregister og grunnbok
Branntakstnumrene er også brukt som adressesystem i panteregistrene fra Farsund, som i dag er oppbevart i Statsarkivet i Kristiansand, i arkivet etter Lyngdal sorenskriveri. Panteregisteret for ladestedet Farsund består av åtte bind, der bind 21-24 er realpanteregistre, bind 37 (1800-1950) er et strandstedregister for Eidvåg og Loshavn, mens bind 51 (1849-1933) og 52 (1840-1950) er personregistre. Bind 21 (1812-1860) er det første av realpanteregistrene over Farsund ladested, og begynner med et maskinskrevet register med gatenavn, matrikkelnummer og foliohenvisning. Matrikkelnummeret viser her til byens branntakst. Deretter kommer selve registeret. Registeret er ordnet kronologisk, og begynner med hus nr. 1 i Strandgaten. Protokollen opplyser også om hvem som står som eier av huset. Bind 22 (1810-1915) kalles realpanteregister I over Farsund. Begynner med en trykt matrikul for ladestedet Farsund som viser nytt gatenummer og gatenavn, samt gammelt matrikkelnummer, samt henvisning til bind og folio i selve panteprotokollene. Det er altså en ommatrikuleringsliste, og er trolig fra tiden rundt byutvidelsen i 1903. Deretter følger selve registeret, som omfatter matrikkelnr. 1-171 i byen. Bind 23 (1880-1915) er realpanteregister II over Farsund, og fortsetter fra bind 22. Bind 24a (1811-1918) begynner med den samme trykte matrikulen for ladestedet Farsund. I selve registeret er alle husene ført med ny gateadresse og gammelt matrikkelnummer. Bind 24 (1800-1950) realpanteregister III over Farsund, og begynner også med den trykte matrikulen for ladestedet Farsund. Innførslene inneholder
Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Farsund et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1950-tallet, da panteregisteret ble faset ut og informasjonen overført til grunnboken. Det er tydelig i bind 24 i panteregisteret, der innførslene inneholder merknaden «Overført til gr.b.» samt en dato i tidsrommet fra 1935 til 1957. I 1965 ble Farsund slått sammen med nabokommunene Lista, Herad og Spind. Etter delingsloven i 1980 fikk alle husene i Farsund sentrum nytt gårdsnummer og bruksnumre. Husene i sentrum fikk gårdsnummer 1. Grunnboksbladene for sentrum, som er oppbevart som en del av arkivet etter Lyngdal sorenskriveri, er derfor arkivert under gårdsnummer 1. I dag består arkivet av grunnboksblader over 874 bruksnumre.
