UrbGeo/Panteregister

Eiendomsregistre ca. 1750-1985

av Arne Solli

Pantebøker og panteregistre

Med Christian den 5. norske lov av 1687 skulle sorenskriveren på landsbygda og byskriveren i kjøpstadene føre en skjøte- og panteprotokoll. Sorenskriveren/Byskriveren skulle føre dokumenter som gjaldt fast eiendom inn i protokollen og dokumentet skulle tinglyses. Det vanligste dokumentene var skjøter (eiendomsoverdragelser) og panteobligasjoner (lån med pant i fast eiendom).

Panteboken ble ført kronologisk og etter noen tiår og ble systemet uoversiktlig. Det kunne være vanskelig å finne igjen alle dokumentene som gjaldt en bestemt eiendom. Derfor ble det i 1738 bestemt at det skulle lages et register (panteregister). I byene (kjøpstadene) skulle byskriver opprette etter personregister og i dette indeksere dokumentene i panteboken etter fornavn + etternavn. Panteregisteret bestod således av en lang rekke alfabetiserte navn med referanser til pantebok og sidenummer (folio) til siden der dokumentet ble ført inn. Eksempel "Ole Olsen, pantebok II, folio 135, 267". På landsbygda ble panteregisteret ordnet etter gårdsnavn og vedlikeholdt av sorenskriveren.

Etter et par tiår opplevde man i København at også dette systemet ble raskt uoversiktlig. Bakgrunnen for det var at i en stor by som København kunne flere personer ha like eller likelydende navn (Eks: "Ole Hansen"). København by søkte derfor kongen om å få etablert et panteregister ordnet etter eiendommens nummer (matrikkelnummer), et såkallt realpanteregister. Dette ble etablert i 1758, men loven galdt kun for København.

Både i Bergen og Oslo må man i løpet av 1700-tallet erfart tilsvarende problemer som i København. Et panteregister ordnet etter fornavn + etternavn ble over tid uoversiktlig og feil kunne oppstå. I Bergen, helt uten lovhjemmel og på byskriverens eget initiativ, begynte man ca. 1802-06 å føre et realpanteregister slik som i København. I Oslo fulgte man samme praksis ca. et tiår senere. I Bergen var realpanteregisteret ordnet etter grunntaksten 1778, dvs. registeret var for den delen av byen som hadde roder ordnet etter rode og grunn-nummer. I de andre bydelene; Handelskontoret (Bryggen), Nøstet, Skuteviken og Sandviken, var eiendommene også nummerert og registeret ble ordnet etter bydel og nummer. På Bryggen var Finnegården nr. 1 og i Finnegårdens handelsstuer var nummerert fra 1. Gullskoen hadde nummer 18, og stuene der ble også nummerert fra 1. I Skuteviken ble bodene nummerert fra 1 ved Bontelabo til 36 ved Småmøllen.

Føring av realpanteregister ble først hjemlet med lov etter en instruks i 1848 (Tinglysingsloven 1845). Loven av 1845 ble først erstattet i 1935 og da ble panteregistrene erstattet med "Grunnboken". For å sikre overlapping ble likevel panteregistrene ført ca. et tiår etter 1935, slik at man kan finne innførsler helt fram til ca. 1950 i panteregistrene. Disse registrene bestod av protokoller med faste innbundne sider. Det ble vanlig at hver eiendom et ark (to sider) i protokollen, og for eiendommer med mange transaksjoner og lån er sidene fullskrevet og det er gjerne ført ekstrasider bak i protokollen. For andre eiendommer er sidene nesten tomme, da de har hatt få eiendomstransaksjoner eller -overføringer. I Grunnboken (fra 1935) hadde hver eiendom et grunnboksblad, og systemet var slik at man kunne sette inn nye blad.

I realpanteregistrene (ordnet etter matrikkelnummer) var det vanlig at byskriver i tillegg til referansen til panteboken også førte inn et kort sammendrag av dokumentet. I dette sammendraget stod vanligvis type dokument (skjøte,obligasjon) navn på eier, arving eller panthaver, beløp, dokumentdato og dato for når dokumentet var tinglyst. Vanligvis for et embetsdistrikt (f.eks. Byskriveren i Bergen) er det flere sett av realpanteregister. Trolig har man laget nye panteregistre når de eldste ble "utskrevet" eller det ble gjort endringer i embetsdistriktet (delinger av sorenskriveri), dvs. de inneholdt mange innførsler og overstrykninger. Når et pant ble slettet var det vanlig at pantet ble "slettet" ved at man laget kraftige pennestrøk over teksten i panteregisteret.

Realregister for Bergen 1802-1936

De eldste panteregistrene for Bergen som var ordnet etter fornavn og etternavn vil ikke bli omtalt her. Fra ca. 1802 til 1935 førte byskriveren i Bergen fire sett av realpanteregister. Det eldste er ført i perioden ca. 1802-1820, neste 1820-1850, så 1823-1896 og tilslutt 1894-1936. Alle år er omtrentlige år. De senere registrene inneholder ofte referanser til eldre dokumenter, dokumenter som er eldre enn perioden registeret ble ført. På slutten av 1930-tallet ble panteregisteret overført til "Grunnboken" i tråd med loven av 1935.

Realregisteret ca. 1802-1821

Bergens første realpanteregister består av fem protokoller. Eiendommene i rode 1-6 (Nordnes) utgjør protokoll 1 og deretter følger seks og seks roder, totalt fire protokoller. Den femte protokollen omfatter Handelsbodene, Skuteviken og Sandviken. På hver side i protokollene er normalt 3 eiendommer indeksert. Hver side inneholder fire rubrikker. Rubrikkene er ikke ferdigtrykt, men ført med penn. Protokollene for eiendomsavgiften 1802 følger liknende ordning og registeret kan ha blitt sett opp etter "mal" av Eiendomsskatten 1802.

Eksemplet under viser to sider fra realregisteret. Siden til venstre for de to handelsstuene (1 og 2) i Bellgården og til høyre de tre handelsstuene (4,5 og 6) i Jacobsfjorden. Felleseiendommen i Bellgården er ført under eget nummer (3) under de to handelsstuene. Hver side inneholder fire rubrikker. Rubrikk 1 er matrikkelnummeret (rodenummer), rubrikk 2 er eier på første del av 1800-talet og eiere i perioden fram til ca. 1820, rubrikk 3 er branntakstnummeret etter branntaksten 1797 og siste kolonne inneholder referanser til dokumenter i panteboken. Tidligere eiere og slettede pant er overstrøket med penn.

Protokollnummer: A.d.A.5, folio 8b og 9a.

Realregisteret ca. 1820-1851

Den andre settet av realpanteregister er ført i perioden ca. 1820 fram til 1851. Registeret består av fem protokoller og inneholder sider med ferdigtrykte rubrikker. Tilsvarende protokoller finnes også for Oslo by fra omtrent samme periode. Hver side inneholder registeret for to eiendommer. Handelsbodene er ført i protokoll 3 (rode 13-18) og følger etter rode 18 i protokollen.

Eksemplet under viser to sider fra realregisteret ca. 1820-1851. Hver side er inndelt i fire ferdigtrykte rubnrikker. Rubrikk 1 er grunntakstnummer (rodenummer), rubrikk 2 er eiendommes eiere i registerperioden, rubrikk 3 er branntaksnummeret som ble fast med branntaksten 1797, rubrikk 4 inneholder heftelser og eiendomstransaksjoner med referanse til panteboken. Øverste halvdel for siden til venstre inneholder registeret for felleseiendommen (6) i Holmedalen. Nedenfor er registeret for handelstue 1 i Bellgården. Siden til høyre viser Bellgården handelstue 1 og 2.

Realregisteregister ca. 1850-1895

Det tredje settet av realregister kan dateres mer presist. Registeret ble etablert mellom mai 1850 og juli 1851 og ført fram til 1896. Men registeret inneholder eldre innføringer ofte tilbake til 1820-åra. Registeret er satt opp etter kravene i Tinglysingsloven av 1845 og etter instruksen av 1848. Registeret består av 21 protokoller. Handelskontoret sammen med Nøstebodene, Nordnesbodene og sjøbodene i Skuteviken er ført sammen i egen protokoll (protokoll 21). I 1876 ble Domkirkens og Korskirkens landsokn (Kalfaret, Sandviken, Sydnes) innlemmet i Bergen by og disse bydelene fikk egne protokoller.

Eksemplet under viser to sider fra realregisteret 1850-95. Hver eiendom er beskrevet over maksimalt to sider. Dersom de to sidene ble fullskrevet, benyttet man ledige sider bak i protokollen. De to sidene er like og inneholder seks rubrikker (overskrift og 4 kolonner). Overskriften inneholder matrikkelnummeret (rodenummer, fast fra 1778) og branntakstnummeret (fast fra 1797). For Handelskontoret består matrikkelnummeret av navnet på gården samt etter nummer for hver handelsstue. Første kolonne inneholder type dokument, typisk "skjøte" eller "obligasjon". Andre kolonne "Adkomster og heftelser" er et kort sammendrag av dokumentet inneholdende eiernavn, panthaver, kjøper eller arving, beløp, dokumentdato og tinglysningsdato.

Realregisteregister 1894-1950

I 1876 hadde Bergen by blitt utvida ved at landsokna (Kalfaret, Sandviken, Sydnes) blei lagt til. Byen hadde dermed fleire bydelar med ulike eigedomsregister i form panteregister, matrikkelsystem og -register. Arbeidet med å lage en einsartet skattematrikkel tok til kring 1880 og Bergens første trykte matrikkel var ferdig i 1887 og endeleg godkjent året etter. Dermed kunne arbeidet med å etablere eit nytt realregister basert på den nye matrikkelen ta til. I den nye matrikkelen (1887) var kvar eiendom identifisert med gatenamn og husnummer. Realregisteret vart dermed organisert med alfabetisk ordna protokoller etter gatenavn, protokoll 1 for gatenamn A osb., totalt 64 protokoller. For hver eiendom ble satt av plass med fire sider. I 1916 blei tidligere Årstad kommune innlemma i Bergen kommune og etter ommatrikulering kom fem nye protokollar til. I 1921 kjøpte Bergen kommune en del av Laksevåg kommune på Gyldenpris ("Stranden") slik at det totale talet på protokollar blei 70.

Gårdene på Handelskontoret beholdt i stor grad tidlegere navn. I matrikkelen 1887 og i panteregisteret ble gårdene på det tidligere Handelskontoret samlet under "Tyskebryggen". Derfor er alle gårdene, tross for mange forskjellige gatenavn, samlet i protokoll nr. 60 for gater med navn fra "Tu" til "Tø". Innenfor delen "Tyskebryggen" (fra s. 87) er eiendommene ordnet topografisk, fra Finnegården i sør til Gullskoen i nord. Første eiendom er derfor Finnegården 1.

Eksempelet under viser to av sidene for Bellgården 2 (Disponible sider 3 og 4 er blanke). Protokollen er på samme måte som tidligere inndelt i seks rubrikker (overskrift og 5 kolonner). Protokollsidene er trykte. Første kolonne inneholder dokumenttypen (skjøte, obligasjon etc), andre kolonne en kort beskrivelse av dokumentetet, tredje og fjerde kolonne er referanse til pantebok og side i panteboken der dokumentet er innført. Kolonnen Anmerkninger viser ofte til senere dokumenter for same sak eller sletting av heftelser. Siste innførsel i dette tilfellet er fra 1948. Deretter følger nye saker ny grunnbok, dvs. grunnboken etter loven av 1935.

Grunnboken etter Tinglysningsloven av 1935

Saker etter 1935 ble ført i "ny grunnbok". Tinglysingsloven av 1935 er fortsatt gjeldende, men endret en rekke ganger. Dokumenter ca. frem til 1950 ble ført i de gamle realregistrene, men senere dokumenter ble kun ført i "Ny grunnbok". I dag blir "Ny grunnbok" omtalt som "Gammel grunnbok" og er del av Grunnboken. Grunnboken er forvaltet av kartverket sammen med Matrikkelen utgjør et samlet eiendomsregister. Innførslene i Grunnboken er offentlig tilgjengelig, men som betalingstjeneste. Det er mulig å få et visst innsyn i både matrikkelens og grunnbokens registre gjennom Kartverkets tjeneste Seeiendom: http://www.seeiendom.no/

For å bruke tjenesten seeeiendom er det en fordel å kjenne til eiendommes gårds- og bruksnummer. Fram til 1980-åra hadde de fleste byer matrikler og realregistre basert og ordnet etter gatenavn og husnummer. Med delingsloven av 1979 og etablering av GAB-registeret skulle alle eiendommer identifiseres med gårds- og bruksnummer. Dermed måtte alle gatenamn og husnummer konverteres til gårds- og bruksnummer.

Konvertering, dvs. ommatrikulering, av Bergen By var et omfattende arbeid. Ommatrikuleringen var ferdig i 1985 og det ble produsert konverteringstabeller. For å kunne finne igjen eiendommer mellom dagens Grunnbok og tidligere panteregistre må man benytte konverteringstabellene.

Eksemplet under viser en side fra konverteringstabellen for Bellgården m.fl. Tabellen viser at Bellgården 1 fikk nytt gårds- og bruksnr. 167/1617.

Referanser

Flere eksempler