KONTOR: Forskjell mellom sideversjoner
Fra hbrgeo
| (7 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
=Overordnede tema= | =Overordnede tema= | ||
Denne wikipedia-delen er ein avgrensa prototyp for | Denne wikipedia-delen er ein avgrensa prototyp for det som har blitt implementert som Prosjekt bryggens leksikon [http://prosjektbryggen.no/bryggenleksikon Bryggenleksikon] (Ekstern lenke) | ||
Bryggen i Bergen var tidlegare eit særskild definert rettsleg og administrativt territorium kalla Kontoret. Kontoret var ein samanslutning av først hanseatiske kjøpmenn, det hanseatiske kontor eller tyske kontor, først nemnd på 1400-talet og så formelt oppløyst i 1766 ved at rettane (privilegiene) ikkje blei fornya ved kongeskiftet. Det norske kontor blei oppretta i 1754, var ein samanslutning av kjøpmenn med borgarskap i Bergen. | Bryggen i Bergen var tidlegare eit særskild definert rettsleg og administrativt territorium kalla Kontoret. Kontoret var ein samanslutning av først hanseatiske kjøpmenn, det hanseatiske kontor eller tyske kontor, først nemnd på 1400-talet og så formelt oppløyst i 1766 ved at rettane (privilegiene) ikkje blei fornya ved kongeskiftet. Det norske kontor blei oppretta i 1754, var ein samanslutning av kjøpmenn med borgarskap i Bergen. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
=Gårdene på Bryggen etter 1702= | =Gårdene på Bryggen etter 1702= | ||
* Nåværende gårder med | * Nåværende gårder med egne omtaler: [[KONTOR/Holmedalen| Holmedalen]] [[KONTOR/Holmedahlen_(1702)| Holmedahlen etter 1702]] [[KONTOR/Bellgard| Bellgard]] [[KONTOR/Bellgaarden_(1702)| Bellgaarden etter 1702]] [[KONTOR/Jacobsfjorden_(1702)| Jacobsfjorden etter 1702]] [[KONTOR/Aafjorden| Aafjorden]] | ||
[[KONTOR/Bellgaarden_(1702)| Bellgaarden etter 1702]] | * Til 1898: [[KONTOR/Dramshuusen_(1702)| Dramshuusen]] [[KONTOR/Bratten_(1702)| Bratten]] [[KONTOR/Bugard| Bugard]] [[KONTOR/Leppegaarden_(1702)| Leppegaarden]] [[KONTOR/Revelsgaarden_(1702)| Revelsgaarden]] [[KONTOR/Solegaarden_(1702)| Solegaarden]] [[KONTOR/Kiobmandsstuen_(1702)| Kiøbmandsstuen]] [[KONTOR/Finnegarden| Finnegården]] | ||
* Til 1898: [[KONTOR/Dramshuusen_(1702)| Dramshuusen]] [[KONTOR/Bratten_(1702)| Bratten]] [[KONTOR/Leppegaarden_(1702)| Leppegaarden]] [[KONTOR/Revelsgaarden_(1702)| Revelsgaarden]] [[KONTOR/Solegaarden_(1702)| Solegaarden]] [[KONTOR/Kiobmandsstuen_(1702)| Kiøbmandsstuen]] [[KONTOR/Finnegarden| Finnegården]] | |||
* Til 1955: [[KONTOR/Engelgaarden_(1702)| Engelgaarden]] [[KONTOR/Sostergaarden_(1702)| Søstergaarden]] [[KONTOR/Guldschoen_(1702)| Guldschoen]] | * Til 1955: [[KONTOR/Engelgaarden_(1702)| Engelgaarden]] [[KONTOR/Sostergaarden_(1702)| Søstergaarden]] [[KONTOR/Guldschoen_(1702)| Guldschoen]] | ||
=Tematiske sider= | =Tematiske sider= | ||
* [[ | * [[UrbGeo/Panteregister|Panteregistre]] Panteregistrene er en sentral kilde til eiendom- og bygningshistorie for Bryggen etter 1702 | ||
* [[KONTOR/Kjopmannhushald|Et kjøpmannshushold]] En nordlandshandler på Bryggen og hans hushold i folketellingen 1801 | * [[KONTOR/Kjopmannhushald|Et kjøpmannshushold]] En nordlandshandler på Bryggen og hans hushold i folketellingen 1801 | ||
| Linje 24: | Linje 23: | ||
=Kilder og Litteratur= | =Kilder og Litteratur= | ||
* [[ | * [[KONTOR/Bryggen1906| Matrikkel 1906]] | ||
* [[ | * [[KONTOR/Brukerogeier| Eiere og Forvaltere av handelsstuer]] i perioden fra ca. 1740 til ca. 1890. | ||
* [[KilderogLitteratur|Litteraturliste]] | * [[KONTOR/KilderogLitteratur|Litteraturliste]] | ||
Siste sideversjon per 31. des. 2016 kl. 14:17
Overordnede tema
Denne wikipedia-delen er ein avgrensa prototyp for det som har blitt implementert som Prosjekt bryggens leksikon Bryggenleksikon (Ekstern lenke)
Bryggen i Bergen var tidlegare eit særskild definert rettsleg og administrativt territorium kalla Kontoret. Kontoret var ein samanslutning av først hanseatiske kjøpmenn, det hanseatiske kontor eller tyske kontor, først nemnd på 1400-talet og så formelt oppløyst i 1766 ved at rettane (privilegiene) ikkje blei fornya ved kongeskiftet. Det norske kontor blei oppretta i 1754, var ein samanslutning av kjøpmenn med borgarskap i Bergen.
Gårdene på Bryggen etter 1702
- Nåværende gårder med egne omtaler: Holmedalen Holmedahlen etter 1702 Bellgard Bellgaarden etter 1702 Jacobsfjorden etter 1702 Aafjorden
- Til 1898: Dramshuusen Bratten Bugard Leppegaarden Revelsgaarden Solegaarden Kiøbmandsstuen Finnegården
- Til 1955: Engelgaarden Søstergaarden Guldschoen
Tematiske sider
- Panteregistre Panteregistrene er en sentral kilde til eiendom- og bygningshistorie for Bryggen etter 1702
- Et kjøpmannshushold En nordlandshandler på Bryggen og hans hushold i folketellingen 1801
Kart og figurer
Kilder og Litteratur
- Matrikkel 1906
- Eiere og Forvaltere av handelsstuer i perioden fra ca. 1740 til ca. 1890.
- Litteraturliste
