UrbGeo/Panteregister: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 35: | Linje 35: | ||
Det tredje settet av realregister kan dateres mer presist. Registeret ble etablert mellom mai 1850 og juli 1851 og ført fram til 1896. Men registeret inneholder eldre innføringer ofte tilbake til 1820-åra. Registeret består av 21 protokoller. Handelskontoret sammen med Nøstebodene, Nordnesbodene og sjøbodene i Skuteviken er ført sammen i egen protokoll (protokoll 21). I 1876 ble Domkirkens og Korskirkens landsokn (Kalfaret, Sandviken, Sydnes) innlemmet i Bergen by og disse bydelene fikk egne protokoller. | Det tredje settet av realregister kan dateres mer presist. Registeret ble etablert mellom mai 1850 og juli 1851 og ført fram til 1896. Men registeret inneholder eldre innføringer ofte tilbake til 1820-åra. Registeret består av 21 protokoller. Handelskontoret sammen med Nøstebodene, Nordnesbodene og sjøbodene i Skuteviken er ført sammen i egen protokoll (protokoll 21). I 1876 ble Domkirkens og Korskirkens landsokn (Kalfaret, Sandviken, Sydnes) innlemmet i Bergen by og disse bydelene fikk egne protokoller. | ||
[[Image: | [[Image:URN_NBN_no-a1450-tl20070706650682.jpg|1000px| ]] |
Sideversjonen fra 24. feb. 2015 kl. 11:19
Kilder 1702-1985
Pantebøker og panteregistre
Med Christian den 5. norske lov av 1687 skulle sorenskriveren på landsbygda og byskriveren i kjøpstadene føre en skjøte- og panteprotokoll. Sorenskriveren/Byskriveren skulle føre dokumenter som gjaldt fast eiendom inn i protokollen og dokumentet skulle tinglyses. Det vanligste dokumentene var skjøter (eiendomsoverdragelser) og panteobligasjoner (lån med pant i fast eiendom).
Panteboken ble ført kronologisk og etter noen tiår og ble systemet uoversiktlig. Det kunne være vanskelig å finne igjen alle dokumentene som gjaldt en bestemt eiendom. Derfor ble det i 1738 bestemt at det skulle lages et register (panteregister). I byene (kjøpstadene) skulle byskriver opprette etter personregister og i dette indeksere dokumentene i panteboken etter fornavn + etternavn. Panteregisteret bestod således av en lang rekke alfabetiserte navn med referanser til pantebok og sidenummer (folio) til siden der dokumentet ble ført inn. Eksempel "Ole Olsen, pantebok II, folio 135, 267". På landsbygda ble panteregisteret ordnet etter gårdsnavn og vedlikeholdt av sorenskriveren.
Etter et par tiår opplevde man i København at også dette systemet ble raskt uoversiktlig. Bakgrunnen for det var at i en stor by som København kunne flere personer ha like eller likelydende navn (Eks: "Ole Hansen"). København by søkte derfor kongen om å få etablert et panteregister ordnet etter eiendommens nummer (matrikkelnummer), et såkallt realpanteregister. Dette ble etablert i 1758, men loven galdt kun for København.
Både i Bergen og Oslo må man i løpet av 1700-tallet erfart tilsvarende problemer som i København. Et panteregister ordnet etter fornavn + etternavn ble over tid uoversiktlig og feil kunne oppstå. I Bergen, helt uten lovhjemmel og på byskriverens eget initiativ, begynte man ca. 1802-06 å føre et realpanteregister slik som i København. I Oslo fulgte man samme praksis ca. et tiår senere. I Bergen var realpanteregisteret ordnet etter grunntaksten 1778, dvs. registeret var for den delen av byen som hadde roder ordnet etter rode og grunn-nummer. I de andre bydelene; Handelskontoret (Bryggen), Nøstet, Skuteviken og Sandviken, var eiendommene også nummerert og registeret ble ordnet etter bydel og nummer. På Bryggen var Finnegården nr. 1 og i Finnegårdens handelsstuer var nummerert fra 1. Gullskoen hadde nummer 18, og stuene der ble også nummerert fra 1. I Skuteviken ble bodene nummerert fra 1 ved Bontelabo til 36 ved Småmøllen.
Føring av realpanteregister ble først hjemlet med lov etter en instruks i 1848 (Tinglysingsloven 1845). Loven av 1845 ble først erstattet i 1935 og da ble panteregistrene erstattet med "Grunnboken". For å sikre overlapping ble likevel panteregistrene ført ca. et tiår etter 1935, slik at man kan finne innførsler helt fram til ca. 1950 i panteregistrene. Disse registrene bestod av protokoller med faste innbundne sider. Det ble vanlig at hver eiendom et ark (to sider) i protokollen, og for eiendommer med mange transaksjoner og lån er sidene fullskrevet og det er gjerne ført ekstrasider bak i protokollen. For andre eiendommer er sidene nesten tomme, da de har hatt få eiendomstransaksjoner eller -overføringer. I Grunnboken (fra 1935) hadde hver eiendom et grunnboksblad, og systemet var slik at man kunne sette inn nye blad.
I realpanteregistrene (ordnet etter matrikkelnummer) var det vanlig at byskriver i tillegg til referansen til panteboken også førte inn et kort sammendrag av dokumentet. I dette sammendraget stod vanligvis type dokument (skjøte,obligasjon) navn på eier, arving eller panthaver, beløp, dokumentdato og dato for når dokumentet var tinglyst. Vanligvis for et embetsdistrikt (f.eks. Byskriveren i Bergen) er det flere sett av realpanteregister. Trolig har man laget nye panteregistre når de eldste ble "utskrevet" eller det ble gjort endringer i embetsdistriktet (delinger av sorenskriveri), dvs. de inneholdt mange innførsler og overstrykninger. Når et pant ble slettet var det vanlig at pantet ble "slettet" ved at man laget kraftige pennestrøk over teksten i panteregisteret.
Realregister for Bergen 1802-1936
De eldste panteregistrene for Bergen som var ordnet etter fornavn og etternavn vil ikke bli omtalt her. Fra ca. 1802 til 1935 førte byskriveren i Bergen fire sett av realpanteregister. Det eldste er ført i perioden ca. 1802-1820, neste 1820-1850, så 1823-1896 og tilslutt 1894-1936. Alle år er omtrentlige år. De senere registrene inneholder ofte referanser til eldre dokumenter, dokumenter som er eldre enn perioden registeret ble ført. På slutten av 1930-tallet ble panteregisteret overført til "Grunnboken" i tråd med loven av 1935.
Realregisteret ca. 1802-1821
Bergens første realpanteregister består av fem protokoller. Eiendommene i rode 1-6 (Nordnes) utgjør protokoll 1 og deretter følger seks og seks roder, totalt fire protokoller. Den femte protokollen omfatter Handelsbodene, Skuteviken og Sandviken. På hver side i protokollene er normalt 3 eiendommer indeksert. Rubrikkene er ikke ferdigtrykt, men ført med penn. Protokollene for eiendomsavgiften 1802 følger liknende ordning og registeret kan ha blitt sett opp etter "mal" av Eiendomsskatten 1802.
Protokollnummer: A.d.A.5 http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=13156&uid=ny&idx_side=-6
Realregisteret ca. 1820-1851
Den andre settet av realpanteregister er ført i perioden ca. 1820 fram til 1851. Registeret består av fem protokoller og inneholder sider med ferdigtrykte rubrikker. Tilsvarende protokoller finnes også for Oslo by fra omtrent samme periode. Handelsbodene er ført i protokoll 3 (rode 13-18) og følger etter rode 18 i protokollen.
Realregisteregister ca. 1851-1895
Det tredje settet av realregister kan dateres mer presist. Registeret ble etablert mellom mai 1850 og juli 1851 og ført fram til 1896. Men registeret inneholder eldre innføringer ofte tilbake til 1820-åra. Registeret består av 21 protokoller. Handelskontoret sammen med Nøstebodene, Nordnesbodene og sjøbodene i Skuteviken er ført sammen i egen protokoll (protokoll 21). I 1876 ble Domkirkens og Korskirkens landsokn (Kalfaret, Sandviken, Sydnes) innlemmet i Bergen by og disse bydelene fikk egne protokoller.