UrbGeo/Panteregister: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: =Kilder 1702-1985= ==Pantebøker og panteregistre== Med Christian den 5. norske lov av 1687 skulle sorenskriveren på landsbygda og byskriveren i kjøpstadene føre en skjøte- og pante...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Både i Bergen og Oslo må man i løpet av 1700-tallet erfart tilsvarende problemer som i København. Et panteregister ordnet etter fornavn + etternavn ble over tid uoversiktlig og feil kunne oppstå. I Bergen, helt uten lovhjemmel og på byskriverens eget initiativ, begynte man ca. 1802-06 å føre et realpanteregister slik som i København. I Oslo fulgte man samme praksis ca. et tiår senere. I Bergen var realpanteregisteret ordnet etter grunntaksten 1778, dvs. registeret var for den delen av byen som hadde roder ordnet etter rode og grunn-nummer. I de andre bydelene; Handelskontoret (Bryggen), Nøstet, Skuteviken og Sandviken, var eiendommene også nummerert og registeret ble ordnet etter bydel og nummer. På Bryggen var Finnegården nr. 1 og i Finnegårdens handelsstuer var nummerert fra 1. Gullskoen hadde nummer 18, og stuene der ble også nummerert fra 1. I Skuteviken ble bodene nummerert fra 1 ved Bontelabo til 36 ved Småmøllen. | Både i Bergen og Oslo må man i løpet av 1700-tallet erfart tilsvarende problemer som i København. Et panteregister ordnet etter fornavn + etternavn ble over tid uoversiktlig og feil kunne oppstå. I Bergen, helt uten lovhjemmel og på byskriverens eget initiativ, begynte man ca. 1802-06 å føre et realpanteregister slik som i København. I Oslo fulgte man samme praksis ca. et tiår senere. I Bergen var realpanteregisteret ordnet etter grunntaksten 1778, dvs. registeret var for den delen av byen som hadde roder ordnet etter rode og grunn-nummer. I de andre bydelene; Handelskontoret (Bryggen), Nøstet, Skuteviken og Sandviken, var eiendommene også nummerert og registeret ble ordnet etter bydel og nummer. På Bryggen var Finnegården nr. 1 og i Finnegårdens handelsstuer var nummerert fra 1. Gullskoen hadde nummer 18, og stuene der ble også nummerert fra 1. I Skuteviken ble bodene nummerert fra 1 ved Bontelabo til 36 ved Småmøllen. | ||
Føring av realpanteregister ble først hjemlet med lov etter en instruks i 1848 (Tinglysingsloven 1845). Loven av 1845 ble først erstattet i 1935 og da ble panteregistrene erstattet med "Grunnboken". For å sikre overlapping ble likevel panteregistrene ført | Føring av realpanteregister ble først hjemlet med lov etter en instruks i 1848 (Tinglysingsloven 1845). Loven av 1845 ble først erstattet i 1935 og da ble panteregistrene erstattet med "Grunnboken". For å sikre overlapping ble likevel panteregistrene ført ca. et tiår etter 1935, slik at man kan finne innførsler helt fram til ca. 1950 i panteregistrene. Disse registrene bestod av protokoller med faste innbundne sider. Det ble vanlig at hver eiendom et ark (to sider) i protokollen, og for eiendommer med mange transaksjoner og lån er sidene fullskrevet og det er gjerne ført ekstrasider bak i protokollen. For andre eiendommer er sidene nesten tomme, da de har hatt få eiendomstransaksjoner eller -overføringer. I Grunnboken (fra 1935) hadde hver eiendom et grunnboksblad, og systemet var slik at man kunne sette inn nye blad. | ||
I realpanteregistrene (ordnet etter matrikkelnummer) var det vanlig at byskriver i tillegg til referansen til panteboken også førte inn et kort sammendrag av dokumentet. I dette sammendraget stod vanligvis type dokument (skjøte,obligasjon) navn på eier, arving eller panthaver, beløp, dokumentdato og dato for når dokumentet var tinglyst. Vanligvis for et embetsdistrikt (f.eks. Byskriveren i Bergen) er det flere sett av realpanteregister. Trolig har man laget nye panteregistre når de eldste ble "utskrevet" eller det ble gjort endringer i embetsdistriktet (delinger av sorenskriveri), dvs. de inneholdt mange innførsler og overstrykninger. Når et pant ble slettet var det vanlig at pantet ble "slettet" ved at man laget kraftige pennestrøk over teksten i panteregisteret. | I realpanteregistrene (ordnet etter matrikkelnummer) var det vanlig at byskriver i tillegg til referansen til panteboken også førte inn et kort sammendrag av dokumentet. I dette sammendraget stod vanligvis type dokument (skjøte,obligasjon) navn på eier, arving eller panthaver, beløp, dokumentdato og dato for når dokumentet var tinglyst. Vanligvis for et embetsdistrikt (f.eks. Byskriveren i Bergen) er det flere sett av realpanteregister. Trolig har man laget nye panteregistre når de eldste ble "utskrevet" eller det ble gjort endringer i embetsdistriktet (delinger av sorenskriveri), dvs. de inneholdt mange innførsler og overstrykninger. Når et pant ble slettet var det vanlig at pantet ble "slettet" ved at man laget kraftige pennestrøk over teksten i panteregisteret. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
===Realpanteregisteret for Bergen=== | ===Realpanteregisteret for Bergen=== | ||
De eldste panteregistrene for Bergen som var ordnet etter fornavn og etternavn vil ikke bli omtalt her. Fra ca. 1802 til 1935 førte byskriveren i Bergen fire sett av realpanteregister. Det eldste er ført i perioden ca. 1802-1820, neste 1820-1850, så 1823-1896 og tilslutt 1894-1936. Alle år er | De eldste panteregistrene for Bergen som var ordnet etter fornavn og etternavn vil ikke bli omtalt her. Fra ca. 1802 til 1935 førte byskriveren i Bergen fire sett av realpanteregister. Det eldste er ført i perioden ca. 1802-1820, neste 1820-1850, så 1823-1896 og tilslutt 1894-1936. Alle år er omtrentlige år. De senere registrene inneholder ofte referanser til eldre dokumenter, dokumenter som er eldre enn perioden registeret ble ført. På slutten av 1930-tallet ble panteregisteret overført til "Grunnboken" i tråd med loven av 1935. | ||
'Realpanteregistrene for Bergen' | |||
Sideversjonen fra 24. feb. 2015 kl. 10:26
Kilder 1702-1985
Pantebøker og panteregistre
Med Christian den 5. norske lov av 1687 skulle sorenskriveren på landsbygda og byskriveren i kjøpstadene føre en skjøte- og panteprotokoll. Sorenskriveren/Byskriveren skulle føre dokumenter som gjaldt fast eiendom inn i protokollen og dokumentet skulle tinglyses. Det vanligste dokumentene var skjøter (eiendomsoverdragelser) og panteobligasjoner (lån med pant i fast eiendom).
Panteboken ble ført kronologisk og etter noen tiår og ble systemet uoversiktlig. Det kunne være vanskelig å finne igjen alle dokumentene som gjaldt en bestemt eiendom. Derfor ble det i 1738 bestemt at det skulle lages et register (panteregister). I byene (kjøpstadene) skulle byskriver opprette etter personregister og i dette indeksere dokumentene i panteboken etter fornavn + etternavn. Panteregisteret bestod således av en lang rekke alfabetiserte navn med referanser til pantebok og sidenummer (folio) til siden der dokumentet ble ført inn. Eksempel "Ole Olsen, pantebok II, folio 135, 267". På landsbygda ble panteregisteret ordnet etter gårdsnavn og vedlikeholdt av sorenskriveren.
Etter et par tiår opplevde man i København at også dette systemet ble raskt uoversiktlig. Bakgrunnen for det var at i en stor by som København kunne flere personer ha like eller likelydende navn (Eks: "Ole Hansen"). København by søkte derfor kongen om å få etablert et panteregister ordnet etter eiendommens nummer (matrikkelnummer), et såkallt realpanteregister. Dette ble etablert i 1758, men loven galdt kun for København.
Både i Bergen og Oslo må man i løpet av 1700-tallet erfart tilsvarende problemer som i København. Et panteregister ordnet etter fornavn + etternavn ble over tid uoversiktlig og feil kunne oppstå. I Bergen, helt uten lovhjemmel og på byskriverens eget initiativ, begynte man ca. 1802-06 å føre et realpanteregister slik som i København. I Oslo fulgte man samme praksis ca. et tiår senere. I Bergen var realpanteregisteret ordnet etter grunntaksten 1778, dvs. registeret var for den delen av byen som hadde roder ordnet etter rode og grunn-nummer. I de andre bydelene; Handelskontoret (Bryggen), Nøstet, Skuteviken og Sandviken, var eiendommene også nummerert og registeret ble ordnet etter bydel og nummer. På Bryggen var Finnegården nr. 1 og i Finnegårdens handelsstuer var nummerert fra 1. Gullskoen hadde nummer 18, og stuene der ble også nummerert fra 1. I Skuteviken ble bodene nummerert fra 1 ved Bontelabo til 36 ved Småmøllen.
Føring av realpanteregister ble først hjemlet med lov etter en instruks i 1848 (Tinglysingsloven 1845). Loven av 1845 ble først erstattet i 1935 og da ble panteregistrene erstattet med "Grunnboken". For å sikre overlapping ble likevel panteregistrene ført ca. et tiår etter 1935, slik at man kan finne innførsler helt fram til ca. 1950 i panteregistrene. Disse registrene bestod av protokoller med faste innbundne sider. Det ble vanlig at hver eiendom et ark (to sider) i protokollen, og for eiendommer med mange transaksjoner og lån er sidene fullskrevet og det er gjerne ført ekstrasider bak i protokollen. For andre eiendommer er sidene nesten tomme, da de har hatt få eiendomstransaksjoner eller -overføringer. I Grunnboken (fra 1935) hadde hver eiendom et grunnboksblad, og systemet var slik at man kunne sette inn nye blad.
I realpanteregistrene (ordnet etter matrikkelnummer) var det vanlig at byskriver i tillegg til referansen til panteboken også førte inn et kort sammendrag av dokumentet. I dette sammendraget stod vanligvis type dokument (skjøte,obligasjon) navn på eier, arving eller panthaver, beløp, dokumentdato og dato for når dokumentet var tinglyst. Vanligvis for et embetsdistrikt (f.eks. Byskriveren i Bergen) er det flere sett av realpanteregister. Trolig har man laget nye panteregistre når de eldste ble "utskrevet" eller det ble gjort endringer i embetsdistriktet (delinger av sorenskriveri), dvs. de inneholdt mange innførsler og overstrykninger. Når et pant ble slettet var det vanlig at pantet ble "slettet" ved at man laget kraftige pennestrøk over teksten i panteregisteret.
Realpanteregisteret for Bergen
De eldste panteregistrene for Bergen som var ordnet etter fornavn og etternavn vil ikke bli omtalt her. Fra ca. 1802 til 1935 førte byskriveren i Bergen fire sett av realpanteregister. Det eldste er ført i perioden ca. 1802-1820, neste 1820-1850, så 1823-1896 og tilslutt 1894-1936. Alle år er omtrentlige år. De senere registrene inneholder ofte referanser til eldre dokumenter, dokumenter som er eldre enn perioden registeret ble ført. På slutten av 1930-tallet ble panteregisteret overført til "Grunnboken" i tråd med loven av 1935.
'Realpanteregistrene for Bergen'
