Risor Eiendom

Grunnlag for historisk matrikkel i Risør

Byutvidelser og kart

Risør ble kjøpstad i 1723. Det er bevart flere kart som viser byens matrikkelnummerering. Det eldste kaptein Flinthoughs matrikkelkart fra 1798 (se Liestøl 1923: 208). Flinthoughs kart var en del av en Conductions-forretning bekostet av Valentin Fürst. Fürst hadde kjøpt Ranvik gård, som bygrunnen var en del av, og slik blitt ny grunneier i Risør. Etter kjøpet av Ranvik, bekostet Fürst en oppmåling av og et detaljert og nøyaktig kart over bygrunnen. Oppmålingen dannet grunnlag for skrivingen av nye grunnbrev. Senere samme år ble bygrensene gått opp for første gang, og tegnet inn på Flinthoughs kart. Fram til da hadde bygrensene vært svært flytende. Før 1735 var byen uten grenser, fra 1735 ble bygrensen definert som tettbebyggelsen byen bestod av (se Eliassen 1999: 221-241-242). Kartet er tegnet opp ned, med nord nederst. Perspektivet er dermed fra landsiden ut mot sjøen. På kartet er både bebygde og ubebygde tomter nummerert fra 1 til 265. Grunn nr. 1 er ute på Badskjærholmen (Holmen), deretter er grunnene nummerert i stigende rekkefølge langs Solsiden innover i byen, opp til Kjenna, og ut til Tangen.

Østerrisør

Snaue hundre år senere, i 1890, tegnet landmåleren og kartograf Nicolai S. Krum et nytt kart over Risør. Som Flinthoughs kart viser kartet havnen og grunner, men også bygninger og navngitte gater. Kartet, som ble tegnet i målestokk 1:2000, ble dessuten tegnet motsatt vei, mot nord, slik at byen ses fra sjøsiden. Bygningene og grunnene på kartet er alle, som på Flinthoughs kart, nummererte. Nummereringen på Krums kart går fra 1 til 423. Ti år etter Krum tegnet sitt kart over Risør, ble Risør utvidet. Utvidelsen gjaldt områdene Buvika nordøst for Solsiden og Badskjærholmen, og Kranen nord for byen, som tidligere hadde hørt til Søndeled landkommune. I Buvika og Kranen var det 91 hus og 573 innbyggere, og disse ble nå en del av byen. Grensene fra 1900 var gjeldende grense mot Søndeled fram til 1964, da Søndeled kommune ble en del av Risør kommune.

Risør 1890

Matrikkel og adressebok

Både på Flinthough og Krums kart er grunnene og bygningene i byen nummererte. Disse viser til byens matrikkelnummerering. Matrikkelnumre skal ha blitt tatt i bruk i Risør mot slutten av 1770-tallet, og det er trolig den Flinthough brukte da han tegnet sitt kart. Dette var imidlertid den første nummereringen av husene i byen. I 1764 ble det foretatt en brannforsikringstaksering i Risør, der alle husene taksert og gitt et husnummer. Samlet dreide det seg om 210 bygninger. Ifølge Tallak Liestøl, som skrev jubileumsboken til Risørs 200-årsjubileum i 1923, skal dette ha vært en annen nummerering enn den senere matrikkelnummereringen (Liestøl 1923: 211-12). Ser en nærmere på nummereringen av husene på de to kartene fra 1798 og 1890, ser en dessuten at også nummereringen på kartet fra 1890 er en annen en den på kartet fra 1798. For eksempel har Den hellige Ånds kirke matrikkelnummer 26 på kartet fra 1798, men nr. 66 på Krums kart. I tiden mellom de to kartene må det altså ha skjedd en ommatrikulering. Når denne fant sted er usikkert, men det må ha skjedd før 1865, for folketellingen det året oppfører både gammelt og nytt matrikkelnummer for husene i byen. Det er mulig at ommatrikuleringen kan ha skjedd i forbindelse med gjenoppbyggingen av byen etter brannen i 1861, da 248 av husene i byen brant ned.

Panteregister og grunnbok

I 1690 fikk Arendal og Risør felles byfogd. De to byene delte deretter byfogd fram til 1779, da Risør fikk egen byfogd. Fram til 1779 ble det også ført et felles panteregister for de to byene, men da Risør fikk eget byfogdembete, ble det også opprettet et eget panteregister for grunnene i byen. I arkivet etter byfogden i Risør ved Statsarkivet i Kristiansand består panteregisteret av sju bind. Bindene er ikke ført kronologisk, men dekker samlet årene 1770-1962. I tillegg kommer en fortegnelse over tinglyste dokumenter for Risør by 1734-1779. Fortegnelsen er datert 1. oktober 1785, og ble opprettet som en oversikt over dokumenter i det som var pantebøker nr. 2-5 fra Arendal byfogdembete, og som ble overført fra de felles pantebøkene for Arendal og Risør til det som ble pantebok nr. 1 for Risør etter at Risør fikk egen byfogd. Fortegnelsen er viktig da den viser til dokumenter i pantebøker som ikke lenger er bevart, nemlig pantebøker nr. 2-5 fra Arendal byfogdembete. Innførslene i fortegnelsen er nummererte, men inneholder ingen referanser til matrikkelnumre i Risør. Matrikkelnumre ser som nevnt ut til å ha blitt tatt i bruk i Risør mot slutten av 1770-tallet, nettopp da på den tiden da fortegnelsen slutter. Panteregistrene er ført på ulike måter. Dent første bindet, som begynner i 1779 og går til 1825, inneholder en slags innholdsfortegnelse, der grunnene i byen er knyttet til navngitte personer. For flere av innførslene er navnene stryket over og erstattet av nye, som viser at registeret stadig ble oppdatert. Deretter følger registrene over grunnene i byen. Registeret er delt inn i fire roder, og begynner med rode 1, men rode 2-4 er senere blitt overstrøket. Nummereringen av grunnene følger dessuten ikke rodene, men er nummererte fra 1 og oppover for hele byen. Registeret starter med grunn nr. 1 (Badskjærholmen). Når det er flere enn en innførsel om en grunn, er de nummererte. Etter hver innførsel følger en henvisning til en av pantebøkene i byfogdens arkiv, samt til hvilken folio i det enkelte bindet saken innførselen omhandler, er å finne. Pantebøkene er ført kronologisk i femten bind, men det første bindet er ikke bevart. Bind 2 dekker årene 1779-1805, mens bind 15 dekker årene 1932-1935. Bind 2 av panteregisteret, som går fra 1770 til 1897, starter også med en innholdsfortegnelse. Fortegnelsen lister opp grunnene i byen med gammelt og nytt matrikkelnummer, og viser dermed til ommatrikuleringen som fant sted en gang mellom 1798 og 1865. Som bind 1, er bind 2 ført etter matrikkelnumrene, og starter med Badskjærholmen, som var grunn nr. 1 og 2 i den gamle matrikkelen og nr. 1 i den nye. Her er det ført opp både gammelt og nytt matrikkelnummer. Også her er innførslene under grunner med flere innførsler nummererte. Etter hver innførsel er det en referanse til en pantebok, og på hvilken folio dokumentet innførselen refererer til, er å finne. Også bind 3 (1800-1962) og 4 (1902-1962) er realpanteregistre. I det tredje bindet er grunnene, som i bind 2, ført opp med gammelt og nytt matrikkelnummer, mens det i det fjerde kun er oppført nytt matrikkelnummer. I de to bindene er det også oppført gaten eller stedet i byen hvor den enkelte grunnen lå. Bind 5 i panteregisteret er en oversikt over tinglyste grunner for eiendommene som ble overført fra Søndeled til Risør i 1900. Bind 6 og 7 er personregistre, bind 7 har også et skipsregister. Etter at loven om tinglysning kom i 1935, fikk Risør et nytt realregister over tinglyste dokumenter om fast eiendom i byen, den såkalte grunnboken. Grunnboken og panteregistrene ble ført parallelt fram til 1960-tallet, da panteregisteret ble utfaset og informasjonen der overført til grunnboken. I 1964 ble Søndeled kommune en del av Risør kommune. Etter kommunesammenslåingen ble det foretatt en ny ommatrikulering i byen. Alle grunnene i Risør sentrum fikk nå gårdsnummer 16, samt nye bruksnumre. En liste over denne ommatrikuleringen er bevart, og ligger på kommunehuset i Risør. Etter kommunesammenslåingen ble grunnboksbladene for Risør sentrum gitt gårdsnummer 16. Grunnboksbladene, som er en del av Holt sorenskriveris arkiv ved Statsarkivet i Kristiansand, består i dag av blad for 1265 bruksnumre.

Kilder og litteratur

• Eliassen, Finn-Einar. 1999. Norsk småby-føydalisme? Grunneiere, huseiere og husleiere i norske småbyer 1650-1800.
• Lindstøl, Tallak. 1923. Risør gjennom 200 aar, 1723-1923. Risør.
• Statsarkivet i Kristiansand
• 1222-0005 Risør byfogd, 1734-1986.
  • G Tinglysning
    • Ga. Panteregistre, 1734-1962. L0001-0008.
  • SAK/1222-0005/G/Ga/L0001 (1734-1779)
• 1221-0102 Holt sorenskriveri - 2, 1880-1993.
  • G Tinglysing
    • Gb Grunnboksblad. L0023-0025 Grunnboksblad Risør gnr. 16.
• 2241-0043 Norges Brannkasse Risør, 1777-1963. Fa Branntakstprotokoller

• Forfattar: Håkon Haugland
• Tilrettelagt for Mediawiki Arne Solli