KONTOR/Holmedalen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Hhiso flyttet siden Holmedalen til KONTOR/Holmedalen uten å etterlate en omdirigering) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Bellgårdens nabo på innsiden er i dag Holmedalen. Slik var det også på slutten av 1500- | Bellgårdens nabo på innsiden er i dag Holmedalen. Slik var det også på slutten av 1500- | ||
tailet og sikkert alt i høymiddelalderen. Gårdsnavnet (Holmadalrinn) skyldes helst at det | tailet og sikkert alt i høymiddelalderen. Gårdsnavnet (Holmadalrinn) skyldes helst at det | ||
var samband mellom gården og Holmedal i Dals^orden i Sunnhord eller gården av samme navn i Skånevik i Sunnhordland. Bygården Holmedalen er kjent fra 1309 og utover. Den | var samband mellom gården og Holmedal i Dals^orden i Sunnhord eller gården av samme navn i Skånevik i Sunnhordland. Bygården Holmedalen er kjent fra 1309 og utover. Den var en dobbcltgård i 1570 og sikkert også tidligere. (Helle s. 239-241) | ||
var en dobbcltgård i 1570 og sikkert også tidligere. | |||
Iiolmad(drinn nevnes også i en rekke middelalderlige dokumenter, først i 1309 i | Iiolmad(drinn nevnes også i en rekke middelalderlige dokumenter, først i 1309 i | ||
| Linje 11: | Linje 10: | ||
fra 1570 får vi vite at gården hadde to halvdeler — Trond Benkestok hadde grunn både | fra 1570 får vi vite at gården hadde to halvdeler — Trond Benkestok hadde grunn både | ||
på nord- og sørsiden. | på nord- og sørsiden. | ||
Holmedalen, hvis navn skal staa i forbindelse med gaarden Holmedal i Søndfjord, | |||
nævnes første gang i 1309. | |||
Efter branden i 1702 opførtes gaarden paa de gamle tomter med 3 handelsstuer | |||
paa søndre og 1 paa nordre side. Søstiierne til gaden staar tæt sammen, hvorved | |||
der dannes en fælles overbygget gaardskleve for begge halvdele. Den trange passage er | |||
derpaa aaben lige til boden no. F, gjennem hvis grundetage den fortsætter ud paa gaardspladsen. | |||
Her laa, som tidligere bemerket, Holmedalens og Kappens fælles schøtstue | |||
og ildhus. | |||
Paa den farvelagte tegning sees den store, røde, spidsgavlede schøtstue med | |||
det forlængede tag, trappeopgangen og broen, der førte til »forpladsen«. Til høire ved | |||
ildhuset fører porten til Kappen. Beigaardens boder sees tilvenstre og bag schøtstuen | |||
haverne mod Øvregaden. | |||
Alle Gaardens stuer er moderniseret og ildhuset nedrevet. Af schøtstuen staar | |||
kun grydeboderne igjen. | |||
Holmedalens gamle papirer er tabt. Der findes en mascopibog fra 1811 | |||
og en liden grundebog fra slutten af det 17. aarhundrede. (Tilhører herr Peter Martens | |||
i stuen no. 4.) (Wiberg s. 157) | |||
==Litteratur== | |||
*Helle, Knut (1982): ''Kongssete og kjøpstad : fra opphavet til 1536'', Bergen. | |||
*Lorentzen, Bernt (1952) ''Gård og grunn i Bergen i middelalderen'', Bergen. E-bok: [http://www.ub.uib.no.pva.uib.no/asp/elpub.asp?PublName=Lorentzen&aar=1&sp=1&ep=77&pn=1 uib.no] | |||
[[KilderogLitteratur|Komplett kilde og litteraturliste]] | |||
==Kilder fram til 1570== | |||
HOLMliDALHN. (B) | HOLMliDALHN. (B) | ||
Siste sideversjon per 31. des. 2016 kl. 13:03
Holmedalen
Bellgårdens nabo på innsiden er i dag Holmedalen. Slik var det også på slutten av 1500- tailet og sikkert alt i høymiddelalderen. Gårdsnavnet (Holmadalrinn) skyldes helst at det var samband mellom gården og Holmedal i Dals^orden i Sunnhord eller gården av samme navn i Skånevik i Sunnhordland. Bygården Holmedalen er kjent fra 1309 og utover. Den var en dobbcltgård i 1570 og sikkert også tidligere. (Helle s. 239-241)
Iiolmad(drinn nevnes også i en rekke middelalderlige dokumenter, først i 1309 i samband mod tiendestriden, og videre i 1317, 1333, 1374 og 1375, men først av et skifte fra 1570 får vi vite at gården hadde to halvdeler — Trond Benkestok hadde grunn både på nord- og sørsiden.
Holmedalen, hvis navn skal staa i forbindelse med gaarden Holmedal i Søndfjord, nævnes første gang i 1309. Efter branden i 1702 opførtes gaarden paa de gamle tomter med 3 handelsstuer paa søndre og 1 paa nordre side. Søstiierne til gaden staar tæt sammen, hvorved der dannes en fælles overbygget gaardskleve for begge halvdele. Den trange passage er derpaa aaben lige til boden no. F, gjennem hvis grundetage den fortsætter ud paa gaardspladsen. Her laa, som tidligere bemerket, Holmedalens og Kappens fælles schøtstue og ildhus. Paa den farvelagte tegning sees den store, røde, spidsgavlede schøtstue med det forlængede tag, trappeopgangen og broen, der førte til »forpladsen«. Til høire ved ildhuset fører porten til Kappen. Beigaardens boder sees tilvenstre og bag schøtstuen haverne mod Øvregaden. Alle Gaardens stuer er moderniseret og ildhuset nedrevet. Af schøtstuen staar kun grydeboderne igjen. Holmedalens gamle papirer er tabt. Der findes en mascopibog fra 1811 og en liden grundebog fra slutten af det 17. aarhundrede. (Tilhører herr Peter Martens i stuen no. 4.) (Wiberg s. 157)
Litteratur
- Helle, Knut (1982): Kongssete og kjøpstad : fra opphavet til 1536, Bergen.
- Lorentzen, Bernt (1952) Gård og grunn i Bergen i middelalderen, Bergen. E-bok: uib.no
Komplett kilde og litteraturliste
Kilder fram til 1570
HOLMliDALHN. (B)
- 1309 D.N. II nr. 97: Bannlysingsbrev. "i Holmedalenum". Tiendestriden.
- 1317 (1316) N.gl.L 3 s. 122. H. U. H nr. 311: Retterbot om utlendingens handel, "i Holmadal". "Thorleifr i H."
- 1333 D.N. IV nr. 208: Bevitnelse, "i Holmadalenom". "þorer i..."
- 1374 D.N. XV nr. 29: Håkon 6. påbyr beslagleggelse av gods og anlegg av rettssak fordi hans forkjøpsrett ikke er respektert. "i Holmedale". "þa kuersettom vær till alls retter och laga orskur adernemfda arfuæ sem. . . Baarder Dies atte i H. a Bryggium".
- 1375 Bruns d.L.B. s. 21: Arnoldus Pales testament, "in den Holmedale". "Item stupa sita in dem H."
- 1460 Bruns d.L.B. s. 105: Salg av firmaandel, "in deme Holmedale". Med tilhørende hus for 400 mark.
- 1518—20 N.R.J. I: Nevnt 5 ganger. "Holmedal", "Holmedallen".
- 1522 N.R.J. 111 s. 640: Skatteregnskap. "Hohnedalle gardenn". 7 skattebetalere.
- 1570 D.N. VI nr. 805: Skifte etter Trond Benkestok. "y Holmedall". Trond Benkestok hadde eiet grunn både på den sondre og nordre side.
- 1570 N.M. I s. 383: Dagboksopptegnelse (A.P.) "Holmedal". Strid om et jordstykke, som etter dokumenter tilhorte Kappen.
